Erna Solbergs siste stikk er å straffe uføre mennesker som kan jobbe litt ved siden av trygda. I snart to tiår har den såkalte arbeidslinja vært grunnplanken i norsk sosialpolitikk.

Vekslende regjeringer har fortalt syke, uføre og trygda mennesker at det «alltid skal lønne seg å jobbe», og at derfor ikke er forsvarlig å øke satsene i sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller bostøtte.

Ikke minst har Erna Solberg og hennes nylig avgåtte regjering vært opptatt av arbeidslinja. Høyre har de siste åra vist en usvikelig tro på at kutt i sosiale ytelser vil ha en nærmest helbredende effekt på syke mennesker, og at kutt i for eksempel arbeidsavklaringspenger vil få flere i arbeid.

Det kommer derfor som et sjokk på mange at Solberg på vei ut av regjeringskontorene nå har foreslått et kutt som straffer syke mennesker for å jobbe. Fram til nå har uføretrygda mennesker hatt lov til å tjene i overkant av 40.000 kroner uten å tape trygd. Slik har syke og skadde mennesker med såkalt restarbeidsevne hatt mulighet til å påta seg små, overkommelige jobber i ny og ne, uten å tape penger på det.