DEBATT

Corona-pandemien

Ernas suksessoppskrift

Coronakrisen har vist at et effektivt lederskap mot pandemien er avhengig av folkets vilje og tillit. En dansk forsker kaller dette «det interaktive politiske lederskap».

LEDERIDEAL?: Det interaktive lederskap baner vei for en mer ekspert- og konsensusorientert styring. Statsministrene Erna Solberg og Mette Frederiksen er blant dem som i stor grad har involvert eksperter i denne krisen, skriver innsenderen. Her er de to under nordisk sommermøte i fjor der Islands statsminister Katrin Jakobsdottir (t.v.) var vert Foto: Naina Helén Jåma / TT / NTB
LEDERIDEAL?: Det interaktive lederskap baner vei for en mer ekspert- og konsensusorientert styring. Statsministrene Erna Solberg og Mette Frederiksen er blant dem som i stor grad har involvert eksperter i denne krisen, skriver innsenderen. Her er de to under nordisk sommermøte i fjor der Islands statsminister Katrin Jakobsdottir (t.v.) var vert Foto: Naina Helén Jåma / TT / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 58 200 +466
innlagt 150 -8
døde 517 +6
påvist smittet 93 900 000+765.7K
døde 2 010 000 +15.0K
Se mer
Sara Bella Strand
Sara Bella Strand Vis mer

På tross av nylige restriksjoner og råd fra både norske og danske myndigheter, er det et faktum at de to nordiske landene er blant vinnerne av denne globale krisen. Likevel, på samme måte som i mars, lukkes det ned, og myndighetene begrenser vår frihet som vi har blitt frarøvet i et drøyt halvår.

Men faktum er at nordiske land har klart seg langt bedre enn resten av verden, hvis vi ser bort fra Sverige, som har hatt sin egen strategi. Både i form av smittespredning, dødsrate og folkets vilje til å følge myndighetenes råd, har land som Norge og Danmark lykkes bedre enn andre land i møte med pandemien. Det interaktive politiske lederskap settes på sin store prøve nå som pestens andre bølge skyller over Danmark, Norge og Europa.

I en samtale med demokratiforsker Eva Sørensen fra Roskilde Universitet, tydeliggjøres det hvorfor Norge og Danmark klarer å kontrollere pandemien bedre enn andre land. I januar 2020 ga hun ut ei bok med tittelen «Interactive Political Leadership». Der beskriver hun et lederskap som ikke har blitt navngitt før, men som har utviklet seg parallelt med det populistiske lederskap, som har vært på frammarsj i Donald Trumps USA, og i sentraleuropeiske land som Polen og Ungarn.

Sørensen definerer interaktivt lederskap som en strategisk bestrebelse på å styre et samfunn effektivt og legitimt gjennom systematisk involvering og mobilisering av alle medlemmer i samfunnet. Det interaktive politiske lederskap er tydeligst anvendt i vestlige demokratier, og anses særlig under pandemien som en sterk motvekt til det populistiske lederskap. Samtidig kan det interaktive politiske lederskap være en del av svaret på hvordan pandemien skal bekjempes.

I lys av coronakrisen har dette lederskapet vist seg å være effektivt. Pandemien har slått rot globalt. Likevel ser man tendenser til at det interaktive politiske lederskap har håndtert krisen betraktelig bedre enn populistiske lederskap.

– Hvis man vil unngå demonstrasjoner som man har sett i Italia og Frankrike, må man tale med befolkningen og sørge for at fagbevegelsen og det sivile samfunn er med i samtalen. Vi har ikke sett opprør i Norden. Det er vel fordi vi er gode på å informere, og fortelle om den heroiske befolkningen, og ikke bare om den heroiske kjempen (lederen). Det er et lederskap som består av dialog og justeringsvilje, sier Sørensen.

STOPPET: Statsminister Erna Solberg (H) orienterte om coronasituasjonen onsdag 25. november. Da Dagbladets reporter stilte et spørsmål om sykehjemmene, måtte helseminister Bent Høie ta over. Vis mer

Et sterkt politisk lederskap vil vinne igjennom med en såkalt «smart power», der formålet er å anvende bløt makt, men ty til hard makt når det er nødvendig. Med andre ord beskriver det en styringsform som er anti-autokratisk.

Dette har man sett, og det har blitt særlig synlig under pandemien. Råd og påbud innføres, men det gjøres også med et forbehold om borgernes vilje til å følge smittevernreglene. Dette kan lykkes så lenge man har folkets tillit. Det interaktive lederskap baner vei for en mer ekspert- og konsensusorientert styring. Statsminister Erna Solberg og Danmarks statsminister Mette Frederiksen er blant dem som i stor grad har involvert eksperter i denne krisen.

– Erna og Mette har hatt tett dialog med hverandre. Mette dramatiserer det litt. Hun holder alltid pressemøte, og har eksperter på hver sin side. De sier «Jeg har ingen plan. Jeg vil gjøre en masse feil. Men vi har en idé, og vi vil prøve oss fram. Men vi vil bekjempe dette sammen.», sier Sørensen.

I Norge har omdømmet til Regjeringen, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet økt kraftig siden krisen begynte. En undersøkelse gjort av Ipsos i 2020 tyder på at norske borgere har en sterk tillit til myndighetene, særlig i krisetider. Ipsos profilundersøkelse blir utført årlig, og måler omdømmet til 91 etater, 108 bedrifter og 50 organisasjoner. Blant disse, viser undersøkelsen fra 2020, at Folkehelseinstituttet har hatt mest økning i omdømme, deretter Helsedirektoratet, etterfulgt av regjeringen.

I Danmark har Mette Frederiksen for andre gang nylig vunnet Ting-Prisen, for åpenhet og kommunikasjon, på grunn av hennes håndtering av koronakrisen. Hennes stil er omtalt som moderlig til den grad at hun blir omtalt som «Mor Mette».

Men det er en hake.

– Jo mer man lager restriksjoner, jo mer er sjansen for motstand og reaksjoner. Det er viktig å sørge for å få det brede politiske miljøet med for å ikke hisse opp folket, sier Sørensen.

Som SV-leder Audun Lysbakken sa under Debatten på NRK, 29. oktober «Vi sammen skal kunne bekjempe smitten på en mer effektiv måte». Han sa det for å grunngi krav om en bredere forankring i kampen mot viruset på Stortinget. På samme måte som det Erna Solberg, Mette Frederiksen og flere andre ledere har gjort siden pandemien begynte, så er dette uttrykk for et interaktivt politisk lederskap, involvering og forankring. Selv om Sørensen omtaler Erna Solberg som en eksponent for det interaktive lederskap, så trer Audun Lysbakken fram som en supereksponent for det samme. Han krever enda større dialog mellom regjering og Storting i denne krisen.

SVINEINFLUENSA: Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg sier de vil være mer åpne om eventuell usikkerhet - hva man vet og ikke vet denne gangen. Det lærte de av svineinfluensaen for 11 år siden. Reporter: Jorun Gaarder. Klipp: Jeanette N. Vik Vis mer

– Det er sentralt at vi lar våre eksperter involvere seg. Det er en meget åpen debatt med eksperter om hva vi skal gjøre i denne krisen. Det som er interessant er at det er mindre involvering av andre politiske partier enn det var før. I Danmark involverer vi ikke andre politikere. De føler de blir oversett. Det kan være en litt farlig strategi, advarer Sørensen.

Norges og Danmarks suksess i håndteringen av coronaviruset kan bidra til å styrke det interaktive politiske lederskapets anseelse. Ved å demonstrere sin overlegenhet, som så langt har lyktes, kan vi få en ny form for smitte, i form av mer demokrati og nye lederskapsidealer. Men det avhenger av hvordan det interaktive politiske lederskapet utvikler seg. Med lover som gir regjeringer tøff coronamakt for å håndtere krisen, beveger man seg trolig i feil retning.

For at man skal kunne snakke om et interaktivt politisk lederskap, må man skape dialog, også på tvers av demokratiets sentrale institusjoner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer