KOMMENTARER
Arven etter Merkel:
Et akterutseilt Tyskland
Idet tyskerne går til valg, har Europas økonomiske stormakt ei regjering som styrer landet ved hjelp av drøyt 900 apparater for telefaks og rørpost med trykkluft, skriver Einar Hagvaag.
Hvem som enn overtar forbundskanslerens kontor i Berlin etter Angela Merkel, etter hennes 16 år der, har virkelig mye å ta igjen. Hun har styrt landet med «sikker hånd», bevares, men «Mutti» fra gamle Øst-Tyskland, har ikke evnet å lede landet inn i vår nå så digitaliserte verden.
Alt er ennå veldig åpent foran valget til Forbundsdagen 26. september. Tysklands Sosialdemokratiske Parti (SPD) med Olaf Scholz i spissen ligger et hestehode foran i målingene med 25–26 prosent oppslutning. De konservative, Kristelig Demokratisk Union (CDU) og søsterpartiet Kristelig Sosial Union (CSU) i Bayern, tillegges 20–22 prosent. Armin Laschet, Merkels påtenkte arving, har kjempet en valgkamp i utforbakke i målingene. Men helt i det siste har han tatt litt innpå. Så følger De Grønne med Annalena Baerbock, som får 15–17 prosent.
Én av disse tre kan bli den neste forbundskansleren. I de tre ordskiftene i fjernsyn som de har deltatt i, har Scholz kommet best ut i alle tre, mens Laschet har slitt mot de andre to. Det har vært to mot én. SPD og De Grønne virker samkjørte og rede til å innlede et rød-grønt regjeringssamarbeid. Torsdag kveld møtes de til den siste debatten.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
