KOMMENTARER

Arven etter Merkel:

Et akterutseilt Tyskland

Idet tyskerne går til valg, har Europas økonomiske stormakt ei regjering som styrer landet ved hjelp av drøyt 900 apparater for telefaks og rørpost med trykkluft, skriver Einar Hagvaag.

Et akterutseilt Tyskland
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Hvem som enn overtar forbundskanslerens kontor i Berlin etter Angela Merkel, etter hennes 16 år der, har virkelig mye å ta igjen. Hun har styrt landet med «sikker hånd», bevares, men «Mutti» fra gamle Øst-Tyskland, har ikke evnet å lede landet inn i vår nå så digitaliserte verden.

Alt er ennå veldig åpent foran valget til Forbundsdagen 26. september. Tysklands Sosialdemokratiske Parti (SPD) med Olaf Scholz i spissen ligger et hestehode foran i målingene med 25–26 prosent oppslutning. De konservative, Kristelig Demokratisk Union (CDU) og søsterpartiet Kristelig Sosial Union (CSU) i Bayern, tillegges 20–22 prosent. Armin Laschet, Merkels påtenkte arving, har kjempet en valgkamp i utforbakke i målingene. Men helt i det siste har han tatt litt innpå. Så følger De Grønne med Annalena Baerbock, som får 15–17 prosent.

Én av disse tre kan bli den neste forbundskansleren. I de tre ordskiftene i fjernsyn som de har deltatt i, har Scholz kommet best ut i alle tre, mens Laschet har slitt mot de andre to. Det har vært to mot én. SPD og De Grønne virker samkjørte og rede til å innlede et rød-grønt regjeringssamarbeid. Torsdag kveld møtes de til den siste debatten.

Men de to er ikke sterke nok aleine. De kan prøve å få med de gule Fridemokratene (FDP), som kan få 10–13 prosent av stemmene. Men FDP vil ikke love støtte verken til dem eller til CDU-CSU. Så har vi Die Linke (Venstre), med røtter i det østtyske kommunistpartiet, som får 6 prosent oppslutning i målingene. Verken Scholz eller Baerbock har lyst på dette, men de avviser det ikke fullstendig. Valgets matematikk vil avgjøre når setene i Forbundsdagen er fordelt.

Foran et ventet valgnederlag for de konservative har tungvektere i CDU-CSU gitt noe av skylda på Merkel. Hun varslet sin avgang og trakk seg som partileder i 2018, men sitter nå tida ut som forbundskansler. Partilederen fikk dermed ikke tid til å vise sine evner og gå til valg som regjeringssjef, sier tidligere finansminister Wolfgang Schäuble, nå president i Forbundsdagen. Laschet har i valgkampen sagt at landet burde stengt kullkraftverkene før atomkraftverkene, det motsatte av hva Merkel bestemte i 2011, i kjølvannet av katastrofen i Fukushima i Japan. Nå skal den siste atomreaktoren stenge i 2022, mens det siste kullkraftverket skal få brenne til 2038.

Den verste arven fra Merkel er likevel mangelen på digitalisering av samfunnet og modernisering av offentlig sektor. Tyskland ligger på bånn i EU når det gjelder utbygging av fiberoptiske kabler, landet holder seg i stor grad ennå med kopperkabler. Så vidt 16 prosent av husstandene og bedriftene har tilgang til internettet gjennom fiberkabler, mot over 80 prosent i et land som Spania. I byer som Köln, München og Hamburg er 80 prosent dekket av fiberkabler, i Frankfurt og Stuttgart mindre enn 3 prosent og i hovedstaden Berlin så vidt over 5 prosent.

I digitalisering av offentlig administrasjon ligger Tyskland på nivå med Bulgaria, ifølge EU-kommisjonen. For å henvende seg til offentlig myndighet, må man gjerne møte opp fysisk eller sende brev på papir. Telefaks, som var så vanlig på 70- og 80-tallet i forrige århundre, er ennå utbredt. Forbundsdagen vedtok i januar å slutte å bruke faks, men så utsatte man å gjennomføre dette til etter valget. Den føderale regjeringa har flere enn 900 telefakser i bruk, avslørte et spørsmål i Forbundsdagen. Utenriksdepartementet har 200 som brukes til å utveksle hemmelige opplysninger, kom det fram. Ved forbundskanslerens kontor, hos Merkel, brukes ikke faks, men noe enda mer gammeldags, nemlig rørpost med trykkluft, som i 2019 fysisk flyttet papirer 2400 ganger i måneden, ifølge et svar i Forbundsdagen.

Fotografen Klaus-Peter Kappest i landets folkerikeste delstat, Nordrhein-Westfalen, ville i fjor prøve å åpne øynene på landets ledere for hvor akterutseilt Tyskland er. Han ville sende noen bilder av størrelse 4,5 gigabytes gjennom internettet hjem til seg. Samtidig hadde han lagt bildene på ei DVD-plate, som han ga til en rytter, som på hesteryggen skulle bringe bildene fram de nesten 10 kilometerne. Hest og rytter hadde levert plata og var på vei tilbake mens fotografen ennå sleit med å få lastet opp bildene. Hest og rytter vant over internettet i 2020. Nordrhein-Westfalen har god skinke, men den kan du neppe bestille på nettet.

Da Tyskland stengte skolene i mars 2020 var ikke lærerne i stand til å gi elevene fjernundervisning. Tusenvis av skoler hadde ikke raskt Internett, de manglet programvare for sånt og lærerne hadde ikke opplæring for å få dette til.

De 16 delstatene har ofte ulike dataløsninger som ikke kan snakke sammen. Helsevesenet i delstatene måtte sende sine statistikker over smittede og døde med faks. Laboratoriene kunne ikke raskt via internettet sende svar på prøver. Helsedepartementet måtte haste fram digital krisehjelp på 50 millioner euro, om lag 500 millioner kroner.

Tyskland er Europas sterkeste økonomi, men så akterutseilt i den digitale verden. Her må den neste forbundskansleren ta kraftige grep. Blir det Olaf Scholz, kan han ta en studietur til Norden, hvor hans sosialdemokratiske frender snart regjerer samtlige land helt uten telefaks.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer