DEBATT

Et angrep på Norge

Statsutøvd spionasje, undertrykkelse og vold mot dissidenter i Norge er ikke bare et angrep på dem, men et angrep på Norges suverenitet og integritet.

BEKYMRINGSFULT: - Dagbladets nylige avsløring om den saudiarabiske kunstneren som skal ha blitt truet til stillhet i Norge, er bare et eksempel på en voksende og bekymringsfull internasjonal trend hvor autoritære stater gir blaffen i andre staters suverenitetsprinsipp, skriver innsenderen. Bildet viser Saudi-Arabias kronprins, Mohammed bin Salman. Foto: REX / NTB
BEKYMRINGSFULT: - Dagbladets nylige avsløring om den saudiarabiske kunstneren som skal ha blitt truet til stillhet i Norge, er bare et eksempel på en voksende og bekymringsfull internasjonal trend hvor autoritære stater gir blaffen i andre staters suverenitetsprinsipp, skriver innsenderen. Bildet viser Saudi-Arabias kronprins, Mohammed bin Salman. Foto: REX / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

At økt globalisering har ført til at politiske aktivister lettere kan operere på kryss og tvers av landegrenser er en velkjent utvikling. Mer ukjent er derimot autoritære staters evne til å undertrykke dissidenter utenfor sine landegrenser.

Dagbladets nylige avsløring om den saudiarabiske kunstneren som skal ha blitt truet til stillhet i Norge, er bare et eksempel på en voksende og bekymringsfull internasjonal trend hvor autoritære stater gir blaffen i andre staters suverenitetsprinsipp.

Saudi-Arabia føyer seg inn i rekken av land som med liten grad av tilbakeholdelse bruker tiende midler mot landsmenn utenfor sitt eget territorium. Attentatet på Jamal Khashoggi i Istanbul i 2018 er kanskje det mest bestialske eksempelet på dette.

Videre er det ikke ukjent at Russland ved flere anledninger har stilnet regimekritikere ved bruk av blant annet kjemiske våpen. I 2006 ble den tidligere KGB-offiseren og sentrale opposisjonelle aktivisten Aleksandr Litvinenko forgiftet på et hotell i London. Seinest i 2018 ble den tidligere dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter utsatt for et liknende angrep i Salisbury i England det er nærliggende å anta at Russland sto bak.

Kina har også blitt anklaget for å bedrive en omfattende global kampanje med siktemål om å dempe kinesiske røster kritiske til kommunistregimet. Dette har blant annet involvert bortføring og tvungen retur av dissidenter som oppholder seg i andre deler av verden.

Undertrykkelse som krysser landegrenser er ikke et nytt fenomen, men noe som inntil nylig har blitt delvis oversett i faglitteratur om autoritære regimer. Slik transnasjonal bruk av undertrykkende virkemidler er ofte tett knyttet opp til ulike former for aktivisme blant utreiste landsmenn. Politisk engasjement rettet mot opprinnelige hjemland blant ulike innvandrermiljø i vestlige land er ikke helt uvanlig.

Tvert imot er dette svært vanlig, og vi har for eksempel sett slik aktivitet blant både somaliere og andre grupperinger i Norge. I noen tilfeller er slikt politisk engasjement rettet helt konkret mot autoritære regimer og ofte med mål om større politiske omveltninger. I lys av den arabiske våren i 2011 har vi lært mye om hvordan slik aktivitet ansees og håndteres av autoritære ledere som i utstrakt grad har anvendt brede nettverk av sympatisører og offentlig ansatte på ambassader og konsulat til å undertrykke slik aktivitet.

Både tunisiske, libyske og syriske styresmakter har i en årrekke bedrevet såkalt flyktningspionasje og i mange tilfeller utøvd vold for å stilne aktivister.

Min egen forskning retter søkelys mot politisk aktivisme blant syrere i Europa og Nord-Amerika. Personlige intervjuer gir et dystert innblikk i en hverdag preget av kontinuerlig frykt for det syriske regimets rekkevidde. Oppblomstringen av demonstrasjoner i Syria i 2011 ble speilet av tilsvarende aksjoner blant syriske innvandrermiljø i andre deler av verden, deriblant vårt naboland Sverige.

Slike aksjoner ble rettet mot syriske ambassader og konsulat og ble ofte møtt med massiv motmobilisering av det syriske sikkerhetsapparatet. Flere aktivister jeg har vært i kontakt med har pekt på hvordan regimets informanter skjulte seg blant demonstranter for å dokumentere deltakelse og identifisere enkeltindivid med det formål å presse dem til stillhet i etterkant.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Foto: Langsem/Vedlog/Helseth. Vis mer

Oppringing fra skjulte numre med konkrete trusler om represalier har vært et gjentakende og bekymrende fenomen, og i mange tilfeller har slike trusler blitt rettet mot familiemedlemmer og venner som fortsatt befinner seg i hjemlandet. Følelsen av å være konstant overvåket og at politisk aktivitet i demokratiske stater kan føre til uforbeholden vold mot ens nære i hjemlandet gjør det ofte svært vanskelig for mange å i det hele tatt ytre seg om politikk i hjemlandet.

Nervøsiteten har noen ganger vært til å ta å føle på i diskusjoner jeg har hatt med syrere om syrisk politikk i det offentlige rom i Norge.

Det er ganske alvorlig at fremmede stater utøver makt på andre staters territorium. I prinsippet utfordrer slik aktivitet en annen stats voldsmonopol og suverenitet – grunnleggende spilleregler i det internasjonale samfunnet. Likevel er dette saker som byr på store utfordringer.

De er ofte vanskelig å avdekke, dokumentere og rettsforfølge, og er derfor også vanskelig å forsvare seg mot. I syrisk sammenheng kjenner jeg til bare et eksempel fra USA hvor en informant ble dømt til 18 måneders fengsel for å ha operert på vegne av det syriske regimet, og samlet informasjon om dissidenter med formål om undertrykkelse. At det er få konkrete tiltaler, rettssaker og domfellelser, gjenspeiler ikke omfang, men sier noe om hvor komplisert dette er.

Likevel handler ikke dette bare om å straffeforfølge enkeltstående informanter som jobber i det skjulte. Det handler også om politiske avgjørelser. BTs leder ber om at saken løftes opp på toppnivå i norsk politikk og at regjeringen protesterer tydelig på Saudi-Arabias aktivitet på norsk jord. Det er noe jeg er helt enig i.

Statsutøvd spionasje, undertrykkelse og vold mot dissidenter i Norge er ikke bare et angrep på dem, men et angrep på Norges suverenitet og integritet. Det er et angrep på vårt demokrati når andre stater tar seg til rette og innskrenker ytringsfriheten i Norge. Det kan ikke gå upåaktet hen og krever et tydelig motsvar, være seg gjennom diplomatiske, økonomiske eller rettslige kanaler.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer