KOMMENTARER

Kina og Russland

Et blaff av selvinnsikt

Det virket som om den russiske presidenten Vladimir Putin skyldte sin kinesiske kollega Xi Jinping en forklaring på krigen. Det gjorde han vel også, skriver Morten Strand.

ENIG OG TRO...: Vladimir Putin og Xi Jinping i Samarkand denne uka. Foto: AP / NTB
ENIG OG TRO...: Vladimir Putin og Xi Jinping i Samarkand denne uka. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det var de små ords diplomati da Vladimir Putin og Xi Jinping møttes torsdag. Men det handlet om de største ting, fra den katastrofale krigen i Ukraina, til det felles ønsket om et svekket Vesten. I et sjeldent blaff av selvinnsikt sa Putin at han skyldte Xi svar på «spørsmål og bekymringer» når det gjelder krigen i Ukraina. Det var nesten så han bøyde hodet for keiseren i Beijing, og gjorde «kowtow», i nesegrus underkastelse, om ikke selvkritikk.

«YDMYKES»: Denne detaljen vekker oppsikt under Putins møte med Kirgisistans president, Sadyr Japarov, 15. september. Video: RIA Novosti / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Så var da også stedet Samarkand, denne eventyrvakre byen på Silkeveien, som denne uka er vertskap for toppmøte i Shanghai samarbeidsorganisasjon, et forum der Kina og Russland er aksen, men der de sentral-asiatiske landene, og India, Pakistan og Iran, også er med. Et av poengene med forumet er at det er kjemiske rensket for vestlig deltakelse og direkte innflytelse.

Sist gang Putin og Xi møttes under fire øyne var under vinter-OL i Beijing, bare dager før Putin startet sin invasjon av Ukraina. Den gang snakket de om det «grenseløse vennskapet» mellom de to land. Men det var før Putin kastet sine soldater inn i krigen som fra et russisk perspektiv blir mer og mer meningsløs for hver dag.

Hva Putin konkret sa til Xi om kinesernes legitime «spørsmål og bekymringer» for krigen i Ukraina vet vi ikke. Men bare det at Putin selv brukte disse ordene taler et klart språk. Putin skyldte sin «grenseløse venn» Xi er forklaring på hvorfor det aller meste går galt på slagmarken i Ukraina.

Og - mye viktigere for Kina - hvorfor Russland har bragt seg selv inn i en åpen, nådeløs, og økonomisk krig med Vesten. En krig som Kina også er dratt inn i, som Vestens motpart, hvis ikke allerede fiende. For Kina er det i utgangspunktet en fremmed tanke at det er Russland som har bestemt tidspunktet og langt på vei rammene for denne dramatiske økonomiske og ideologiske konfrontasjonen med Vesten. Derfor skyldte Putin i det minste sin «grenseløse venn» en forklaring. Og kanskje den unnskyldningen, som Xi på en måte fikk.

FORSTÅR BEKYMRINGENE: Under Shanghaigruppens toppmøte sier Putin til Kinas leder Xi Jinping at de forstår deres bekymringer knyttet til Ukraina. 15. september 2022. Video: AP / Reuters. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Xi og Putin smidde på en slags lenke i februar, et troskapsløfte om delte verdier basert på motstand mot den USA-ledete verdensorden basert på blant annet universelle menneskerettigheter og demokrati. Putin rykket i denne lenka med sin overraskende invasjon i Ukraina. Ukraina var et viktig land for kinesiske investeringer, men de langsiktige strategiske interessene er viktigere for Kina, og dermed holdt lenka til Putin.

Etter å ha våknet av sjokket om omfanget av den russiske invasjonen i Ukraina, ser Kina dessuten ut til å ha analysert situasjonen slik at den til tross for Russlands mange nederlag på slagmarken ikke trenger å være håpløs. For Kina - som for Putins Russland - er det avgjørende at Vesten kommer svekket og splittet ut av konfrontasjonen med Russland. Det kan Kina i så fall leve vel med. Energipriser som går til himmels, og sosial uro i Europa, passer Kina godt. Derfor kan krigen i Ukraina også tjene Kinas interesser.

Nummer tre i det kinesiske makthierarkiet, presidenten i nasjonalforsamlingen, Folkekongressen, heter Li Zhanshu. Han var i august i Moskva, og berømmet Russland for å ha holdt ut sanksjonene fra Vesten. Han ga i prinsippet støtte til krigen med å si at Nato i Ukraina tråkket Russland på tærne. Han sa:

- Russland tok nødvendige skritt, og Kina forstår dem.

Uttalelsen tolkes som en dypere ideologisk og strategisk støtte til Putins konfrontasjon med Vesten. Der Kina i begynnelsen trådte varsomt for ikke åpent å velge side, faller landet nå klarere ned på Russlands banehalvdel. For Kina kan krigen i Ukraina ved nærmere ettertanke være en fordel, nærmest uansett utfall, så lenge det ikke er et klart militært nederlag. I så fall har «Den autokratiske internasjonale» - med Kina og Russland i spissen - lidd et sviende nederlag. Men en russisk seier eller uavgjort i krigen, lever Kina godt med. En seier betyr at Vesten er beseiret i Ukraina, mens uavgjort betyr at Russland er svekket, og Kina styrket, i den autokratiske «alliansen».

For Xi Jinping faller også brikkene på plass foran partikongressen om en måned. Det er der han skal velges for en tredje femårs-periode, og bryter regelen om at en leder bare kan velges for to perioder. Det er der han skal opphøyes til diktator, med fullmakter man må tilbake til Maos tid for å finne maken til. Og det er der han må undertrykke misnøye med lavere økonomisk vekst og sin kontroversielle nulltoleranse for covid-utbrudd, som har satt kinesisk økonomi tilbake.

Også derfor. Lenka til Putin holder.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer