Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Et dansk og et norsk valg

Med drøye to måneders mellomrom har det vært parlamentsvalg i Norge og Danmark. Bortsett fra at 11. september lå mellom de to valgene, var der mange likhetspunkter. To sosialdemokratiske regjeringer gikk til valg. De kunne begge vise til gode økonomiske resultater. Arbeidsledigheten var uvanlig lav, tider med økonomisk vekst lå forut, aldri hadde velstanden vært større. Men det ga ingen belønning. Økonomiske spørsmål, bortsett fra skatt, ble da heller ikke mye diskutert i valgkampen. Problemløsheten nedtonet økonomiens viktighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Resultatet for Arbeiderpartiet ble, målt i prosent, enda mer smertelig enn for det danske søsterpartiet (24,3 mot 29,1 prosent). Men tross alt, Arbeiderpartiet greide å beholde posisjonen som landets største. Det gjorde ikke de danske sosialdemokratene.

Valget i Danmark vil gå inn i historien som innvandrervalget. Innvandrerne var valgkampens hovedtema. I Norge, derimot, ble det temaet knapt diskutert. I MMIs valgdagsmåling var det snaut tre prosent som pekte på innvandrings- og flyktningpolitikk som viktigste sak for partivalget. Fremskrittspartiet hadde her et ubrukt velgerpotensial. Så mye som hver tredje velger mente nemlig at Fremskrittspartiet hadde den beste innvandrer- og flyktningpolitikken. De uten standpunkt er da holdt utenfor. Men Carl I. Hagen tonet innvandrersaken ned. Den passet ikke inn i strategien om å erobre regjeringstaburetter. I partilederdebatten forut for valget hørte jeg ikke Carl I. Hagen ta ordet innvandrer i sin munn.

Ustanselig

I Danmark, derimot, var det ikke bare Dansk Folkeparti som ustanselig snakket om nødvendigheten av å begrense antall innvandrere. På Dansk Folkepartis banehalvdel fant vi også Venstre, Konservative Folkeparti og deler av sosialdemokratene.

Forskjellen mellom Danmark og Norge kan umulig utelukkende forklares ved terroraksjonene 11. september, som jo aktualiserte innvandrertemaet. Situasjonen kan synes underlig, for der er mange likhetstrekk: Andel ikke-vestlige innvandrere er ikke så ulik, noen flere i Danmark (4,1 mot 3,3 prosent av befolkningen). Innvandrerskepsis og fremmedfiendtlighet i de to landene synes, ifølge meningsmålinger, å være noenlunde likelig utbredt. Dansker og nordmenn svarte, iallfall i annen halvdel av 1990-tallet, forholdsvis likt på et spørsmål om «innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart».

Velferden

Det andre hovedtemaet i den danske valgkampen dreide seg om velferden. Debatten var påfallende lik i Danmark og Norge. Ved starten av et nytt århundre har sosialdemokratene definitivt mistet førstefødselsretten til velferdssakene. Velferden er blitt partipolitisk felleseie. Sosialdemokratenes sanger om de svake og syke i samfunnet synges nå av nesten alle partier. Nå ja, noen forskjeller er der. Fra høyresiden understrekes behovet for fritt valg av helsetjenester, private sykehus skal likestilles med offentlige, pengene skal følge pasienten. Men felles er at det offentlige skal betale. Og, velferden er viktigst. Så viktig at den nye danske høyreregjeringen ikke lover skattelettelser, men skattestopp. Jobb nummer én, sier representanter for den nye regjeringen, fra Venstre og Konservative, er å få ned ventelistene til sykehusene. De syke må få et bedre tilbud. Beveger vi oss til Norge, er kampen mot fattigdommen blitt en fanesak for den nye Bondevik-regjeringen.

Milepæl

Sosialdemokratenes tap av sakseierskap til velferden har meningsmålerne lenge registrert. Rett før valget i Danmark viste en måling fra AIM at noen flere mente at en borgerlig regjering bedre kunne løse problemene i helsevesenet enn sosialdemokratene. Det var en historisk milepæl. Fra Norge kan nevnes at ifølge MMIs tall skåret Fremskrittspartiet høyest når velgerne skulle peke på det partiet som hadde den beste resepten for å løse problemene i eldreomsorgen. Partiet lå et hårsbredd foran Arbeiderpartiet (27 mot 24 prosent).

Svend Auken, en sentral dansk sosialdemokrat, bemerket med undring at en høyreregjering vant valget i Danmark med å forsvare velferdsstaten. Tidene har forandret seg. Hvis velferd er viktigst? Ja, da er ikke lenger sosialdemokratene det opplagte alternativet. De har fått konkurranse fra en rekke ulike partier. I Danmark, som i Norge. Dermed er en grunnpilar for velgerstøtten til sosialdemokratene blitt undergravd.

Hele Norges coronakart