LEDER

Et dårlig forbilde

Justisministerens Tiktok-bruk er ikke bare en potensiell sikkerhetsrisiko, det er også et farlig signal til andre norske brukere.

TIKTOK: Tidligere denne måneden opprettet justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) en bruker på Tiktok. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
TIKTOK: Tidligere denne måneden opprettet justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) en bruker på Tiktok. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor justisminister Emilie Enger Mehl har opprettet en konto på TikTok.

I alle fall ikke i utgangspunktet.

Plattformen nærmer seg én million brukere i Norge, og er særlig populær blant unge. I denne aldersgruppen har Facebook en dalende stjerne. Politikere som allerede i en årrekke har sett verdien av å nå direkte ut vil velgerne på sosiale medier, vil naturligvis gjerne følge flyttemønsteret over på nye plattformer.

Når det nye stoppestedet heter TikTok, bør det likevel gå en alarm - og særlig i Justisdepartementet.

PROBLEMATISK: Politisk kommentator i Dagbladet forteller om hvorfor det er problematisk at justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl bruker Tiktok. Reporter: Edward Stenlund. Vis mer

Ved å operere på TikTok har Emilie Enger Mehl i prinsippet åpnet vidåpne luker for kinesisk etterretning.

TikTok er eid av det kinesiske selskapet Bytedance. Gjennom kinesiske sikkerhetslover har landets selskaper plikt til å videreformidle informasjon til myndighetene.

Appen er beryktet for å samle store mengder data om brukerne sine. Dermed godtar justisminister Mehl at TikTok samler følgende:

  • Publiserte og upubliserte meldinger og brukerinnhold.
  • Teknisk informasjon om enheten og henne, slik som språkinnstillinger, kamera, mikrofon, lokasjon (IP adresse og GPS), og biometri i form av rytme når hun skriver på tastaturet.
  • Hva hun ser på, liker, hvem hun har kontakt med, søkehistorikk, osv.

I tillegg løper hun risiko for at appen kan få tilgang på private bilder, dokumenter og mikrofonen når appen ikke er i bruk - slik at det i praksis blir et overvåkningsverktøy.

Et sterkt operativsystem på telefonen kan beskytte tilgang til uvedkommende informasjon, men når appen først er på telefonen er det likevel større risiko for lekkasjer.

Sikkerhetsrisikoen kan være alt fra lekkasje av sensitive offentlige dokumenter, til detaljert kunnskap om statsrådens bevegelser og privatliv. I ytterste konsekvens kan en stille seg sårbar for utpressing.

Som verdens raskest voksende plattform er TikTok et perfekt «våpen» for kinesiske etterretningstjenester. De gjør i prinsippet bare jobben sin, etterretningstjenester forsøker å samle mest mulig data. Amerikanske selskaper opererer sannsynligvis på samme måte, som er problematisk i seg selv.

Den store forskjellen er at Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med Kina.

Det betyr at det er stor forskjell på om justisministeren deler innhold fra statsrådshverdagen sin på Facebook-eide Instagram, eller TikTok. Som justisminister bør hun rett og slett ligge unna sistnevnte. Bruken utgjør ikke bare en potensiell sikkerhetsrisiko i kraft av hennes egen stilling og posisjon, hun er også et dårlig forbilde.

Hun gir signal om at det er greit at andre i ledende stillinger, som er sårbare for datalekkasjer, også er aktive brukere på TikTok.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer