KOMMENTARER

22. juli:

Et ekstremt angrep på Arbeiderpartiet

Ofre for 22. juli skal angre på det de har gjort, mener professor Ole Gjems-Onstad. Hans tekst er et godt eksempel på at en ny kommisjon om hatet bak angrepene er på sin plass.

KLEM: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (t.h) får en klem av daværende AUF-leder Mani Hussaini når han ankommer Utøya før minnemarkeringen på Utøya i 2017, seks år etter terrorangrepene 22. juli 2011. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
KLEM: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (t.h) får en klem av daværende AUF-leder Mani Hussaini når han ankommer Utøya før minnemarkeringen på Utøya i 2017, seks år etter terrorangrepene 22. juli 2011. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Massedrapet på Utøya 22. juli er Ap's skyld, og Ap's skyld alene. Det mener Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøgskolen BI. I et innlegg i Stavanger Aftenblad lister han opp ofrenes synderegister: De skulle sørget for at øya var bedre sikret, Ap-politikere som kom tidlig til landsida skulle grepet inn, og Ap har skapt hat ved alltid å legge skylda på andre.

De la seg åpne for å bli utsatt for nedslakting på en ungdomsleir, slutt å mase på oss andre!

Han synes å insistere på at drapene på Utøya nærmest er en privatsak som bare angår Ap og Anders Behring Breivik (ABB).

MINNEMARKERING: Statsminister Erna Solberg holdt tale under den nasjonale minnemarkeringen i Regjeringskvartalet. Video: NTB Scanpix Vis mer

Artikkelforfatteren har dessuten kokt opp en ny vri på hvordan ansvaret for angrepet 22. juli hviler på Arbeiderpartiet selv. Nå er det de overlevende som gjør seg skyldige, igjen. Forbrytelsen er at AUF har ytret ønske om en kommisjon som skal se på konspirasjonsteoriene og det politiske hatet bak terrorangrepet. Jeg siterer:

«Ap (gjentar) noe av det som også bidro til å skape Breivik: En stempling av andre og en ekskludering.»

Å spørre hva godt som vil kunne komme ut av en ny kommisjon, er en legitim debatt. Det er nok også grunnen til at den kommer så seint hos Ap selv. Bokutgivelser den siste tida har vist at frykten for at et ideologisk oppgjør kunne framstå som en jakt på politiske motstandere, har vært årsak til at Ap har nølt med å ta debatten.

Når AUF endelig løfter spørsmålet igjen, og prisverdig understreker at det ikke skal være en slags partipolitisk granskningskommisjon, så forsøker professoren å jage dem tilbake på plass – med et ynglende makkverk av argumenter.

Det er vanskelig å vite hvor man skal slutte. De falske premissene står i kø. Som dette:

AUFs «Budskap er at bare Norge tar et oppgjør med all den latente ondskapen i høyrepolitikk, unngås den type katastrofer.»

Den ondskapsfulle her, er Gjems-Onstad. Han fordreier AUFs argumenter til det ugjenkjennelige. Å kople AUFs ønske om en kommisjon, mot et ønske om oppgjør med høyrepolitikk er ikke bare stygt overfor Ap. Det er en fornærmelse av høyrepolitikk. På samme måte som ABBs tankegods er avvist av samtlige partier i det politiske spekteret, og terroristen tidlig forsvant ut av et FpU-lokallag i Oslo, vil trolig Gjems-Onstads analyser lide samme skjebne.

Gjems-Onstads artikkel er ekstrem, og det ferskeste eksempelet jeg kommer på for hvorfor en kommisjon som AUF etterlyser kan være på sin plass.

Hvor kommer disse tankene fra?

Gjems-Onstad mener Arbeiderpartiet ikke har vist nok anger etter 22. juli. «Ingen refleksjon, ingen anger over egen svikt», skriver han i Stavanger Aftenblad. I tillegg til det uhyrlige i å etterlyse anger fra ofrene for barnedrap, ser han også bort fra noe helt sentralt: Arbeiderpartiet var med på å sette ned Gjørv-kommisjonen for å gjennomgå beredskapen før 22. juli. En beslutning partiet visste kunne ende med kraftig kritikk.

Denne selektive historieskrivingen, og selektive ansvarsfordelingen, er så skrudd at det nesten ikke er verdt å argumentere mot. Jeg har ingen illusjoner om at Gjems-Onstad kommer på bedre tanker. Når jeg likevel gjør det, er det fordi debatten om 22. juli fortjener å gå i et bedre spor enn dette, om ikke annet så av respekt for ofrene.

Jeg har ingenting imot professorer i skatterett. Heller ikke lærere i meditasjon, som Gjems-Onstad i tillegg har på sin CV. Jeg lurer likevel på om denne unike kombinasjonen er det som skal til for å få så uovertruffen moralsk vurderingsevne som Ole Gjems-Onstad.

Noe må i alle fall ha gått alvorlig galt da han tenkte ut ideen til dette angrepet på døde og levende ofre for Norges verste massemorder.

*I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at ABB ble kastet ut av et FpU-lag i Oslo. Det riktige er at han trakk seg ut mer i det stille.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer