KOMMENTARER

Joe Bidens tale

Et folkemord det blir krig av

President Joe Biden har anerkjent drapene på armenerne for mer enn 100 år siden som «folkemord». Sånt blir det fort krig av.

FOLKEMORD: Døde armenere av sykdom og sult fra byen Van. De ble tvunget ut på dødsmarsjer i 1915. Foto: AP / NTB
FOLKEMORD: Døde armenere av sykdom og sult fra byen Van. De ble tvunget ut på dødsmarsjer i 1915. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Under 1. verdenskrig, for mer enn 100 år siden, så ble rundt 1, 5 millioner armenere i Det osmanske imperiet drept. Det var under imperiets dødskamp, og under fødselen til det som skulle komme, det moderne Tyrkia. Armenerne ble drept fordi de var armenere og kristne. Armenske intellektuelle og deres ledere ble massakrert i de store byene, mens armenerne på landsbygda ble drevet ut på lange dødsmarsjer i den syriske ørkenen. For å dø.

VIL BEKJEMPE VÅPENVOLD: President Joe Biden legger fram en rekke tiltak for å få bukt med volden med skytevåpen i USA. Video: The White House Vis mer

Hovedlinjene av historien er vel kjent, selv om Tyrkia blant annet bestrider antallet drepte armenere. Blant annet spilte 1. verdenskrig en stor rolle, der noen armenere sloss på tsar-Russlands side mot Det osmanske riket. For blant annet dette ble armenerne kollektivt straffet. Men når noen idag kaller myrderiene for «folkemord» så fører det til sterke og rituelle protester fra Tyrkia. Da USAs president Joe Biden i helga brukte årsdagen for starten på folkemordet til å bruke dette begrepet, «folkemord», så var det derfor viktig. USA er Tyrkias allierte, Tyrkia har Natos nest største hær, og Biden visste godt hva han gjorde.

Han tråkket Tyrkias nasjonalistiske og stadig mer autoritære president Recep Tayyip Erdogan på hans ømme tær. Fordi han mente det var riktig. Og det tyrkiske svaret lot ikke vente på seg.

- Vi har ingenting å lære fra noen om vår egen fortid. Politisk opportunisme er den største forræder i forholdet til fred og rettferdighet, skrev Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu på Twitter minutter etter Bidens tale. Og USAs ambassadør til landet ble straks kalt inn på teppet.

Hva ambassadøren rapporterte hjem er ikke kjent. Men det er kjent hva ambassadørens forgjenger rapporterte hjem, bokstavlig talt i sakens anledning. For mens myrderiene på armenerne foregikk for fullt for over 100 år siden så skrev USAs ambassadør Henry Morgenthau Sr. hjem til sine foresatte i Washington at det som foregikk var «En kampanje for utslettelse av rasen», og rasen, det var armenerne.

Formuleringen er så nær begrepet «folkemord» som det er mulig å komme. For begrepet folkemord ble skapt som en term i folkeretten etter Hitlers jødeutryddelser under 2. verdenskrig. Folkemord er betegnelsen for systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en etnisk, religiøs eller kulturell gruppe. At forsøket på å utrydde armenerne - det første folket som tok kristendommen som statsreligion - omfattes av definisjonen, er det liten tvil om.

Den tvilen som måtte finnes - og som er fikenbladet som det offisielle Norge skjuler seg bak - er at begrepet folkemord ikke fantes som juridisk begrep da overgrepene mot armenerne ble begått. Derfor er det ikke riktig å bruke begrepet om massakrene på armenerne. Mens 30 land, som USA, Tyskland og Frankrike, og våre naboer Sverige og Danmark, har anerkjent massakrene som folkemord.

Drapene ble også anerkjent som grove av skaperen av det moderne Tyrkia. Da Mustafa Kemal Ataturk i 1920 åpnet det nye Tyrkias parlament beskrev han drapene på armenerne som nettopp var begått som «en skamfull handling fra fortida». Det er en ganske annen tone enn den dagens utenriksminister bruker, som ikke har noen ting å lære fra andre om landets fortid.

De armenerne som ikke ble drept under folkemordet for 100 år siden har greid seg bra. Tre millioner bor i dagens Armenia, som ble opprettet som en republikk i det nye Sovjetunionen, og var et sted mange flyktet til etter folkemordet. Armenia var derfor den sovjetrepublikken med mest fornøyde innbyggere, nettopp fordi det også ble et sted som ga dem sikkerhet. De andre åtte millioner armenerne bor spredt rundt i verden, mange i USA, Midtøsten og Europa. Og 24. april, dagen Biden holdt sin tale, er hellig for dem. For det er dagen da folkemordet på deres forfedre startet for 106 år siden.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer