LEDER

Tyrkia

Et fryktelig dårlig signal

Økningen av vold i nære relasjoner burde føre til at land styrker sine forpliktelser.

GÅR UT: Recep Tayyip Erdogan har valgt å trekke landet ut av Istanbul-konvensjonen. Foto: Adem ALTAN / AFP /NTB
GÅR UT: Recep Tayyip Erdogan har valgt å trekke landet ut av Istanbul-konvensjonen. Foto: Adem ALTAN / AFP /NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Corona-pandemien har økt omfanget av vold mot kvinner. Flere land har rapport om 30 prosent økning av vold i nære relasjoner. FN advarer mot en sterk økning i antall barneekteskap og kjønnslemlestelse. Økt fattigdom kombinert med færre muligheter til å bevege seg øker sjansen for kriminalitet som skjer i hjemmet.

Nå velger Tyrkia å melde seg ut av Istanbul-konvensjonen. Det er et fryktelig dårlig signal i en situasjon da konvensjonen er viktigere enn på lenge. Som USAs president Biden sier det: Økningen av vold i nære relasjoner burde føre til at land styrker sine forpliktelser til å få slutt på volden, ikke trekker seg fra internasjonale konvensjoner.

FEMINIST: Også gutter og menn var å se i toget for markeringen av kvinnedagen i Oslo 8. mars. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Istanbul-konvensjonen er Europarådets gullstandard for arbeidet mot vold mot kvinner. Kvinnekonvensjonen ble undertegnet i og først ratifisert av nettopp Tyrkia. I 2011 var daværende statsminister Erdogan den aller første til å signere avtalen. Avtalen forplikter landene til å arbeide målrettet og juridisk for å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, ved blant annet krav om å straffeforfølge gjerningspersoner, tilby trygge tilholdssteder til voldsutsatte kvinner, og gjennom kontroll av landenes aktive politikk for bekjempelse av slik vold.

Motstanden mot konvensjonen har økt og Polen og Tyrkia har de siste par åra truet med å trekke seg ut. Når Tyrkia nå gjør alvor av truslene, følger landet i fotsporene til Ungarn, Slovakia og Bulgaria. Argumentasjonen varierer noe mellom landene. I Tyrkia kalles konvensjonen for anti-islamsk og en trussel mot tradisjonelle familieverdier. Både der og i Polen påstås det at konvensjonen truer forestillingen om kjønn og åpner vei for homofiles rettigheter - til tross for at Europarådet har presisert at Istanbul-konvensjonen ikke handler om dette.

Polens innskrenking av retten til abort har medført demonstrasjoner også til støtte for konvensjonen. Drapet på den 27 år gamle tyrkiske studenten Pinar Gültekin førte til en internasjonal kampanje med svart/hvitt-bilder i sosiale medier, eksplisitt til støtte for Istanbul-konvensjonen.

Å jobbe for å forebygge vold mot kvinner burde være ukontroversielt. Likevel er altså slikt arbeid nå utfordret særlig i land som beveger seg i en stadig mer nasjonalkonservativ retning. Det er dessverre altså grunn til å se på Tyrkias beslutning som del av en tendens og ikke ett enkelt tilfelle. Dette er et alvorlig tilbakeslag for kvinners rettigheter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer