KOMMENTARER

Et grønnere Tyskland

Etter Angela Merkels 16 år ved makta nærmer Tyskland seg en grønn politisk milepæl, skriver Einar Hagvaag.

TYSK GRØNT: Annalena Baerbock kan i høst lede De Grønne fram til seier i valget til Forbundsdagen. Uansett kan partiet bli umulig å omgå når det skal dannes regjering. Foto: Annegret Hilse / AP / NTB
TYSK GRØNT: Annalena Baerbock kan i høst lede De Grønne fram til seier i valget til Forbundsdagen. Uansett kan partiet bli umulig å omgå når det skal dannes regjering. Foto: Annegret Hilse / AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Tysklands framtid ser ut til å bli grønnere, og da vil det nok også gjelde EU. Nå, fem måneder før valget til Forbundsdagen 26. september, kan det slett ikke utelukkes at 40 år gamle Annalena Baerbock fra de Grønne blir den neste forbundskansleren. Men om hun ikke lykkes med å bli regjeringssjef, så tyder meningsmålingene på at De Grønne ikke kan unnværes når det etterpå skal dannes regjering.

På de siste meningsmålingene har De Grønne faktisk tatt igjen forspranget til de konservative søsterpartiene, Kristelig Demokratisk Union (CDU) og Kristelig Sosial Union (CSU). De ligger side om side med 27–28 prosent oppslutning. Sosialdemokratene (SPD) ligger nede på 12 prosent. Det er disse tre som avgjør hvem som skal styre landet.

Alternativ for Tyskland (AfD) på ytre høyre, med 10 prosent støtte, er politisk «paria». De høyreliberale Fridemokratene (FDP), med 9 prosent, og venstrepartiet Die Linke, med 7 prosent støtte, regnes ikke med i maktspillet.

Men det er ennå lenge til valget. Og smitteverntiltakene under epidemien gjør all vanlig politisk virksomhet krevende.

SMITTE: Forbundskansler Angela Merkel skulle bare håndhilse på innenriksminister Horst Seehofer. Det gikk ikke helt etter planen. Bilder fra AP. Vis mer

Når Angela Merkel går av etter 16 sammenhengende år som forbundskansler, så blir dette valget nødvendigvis en politisk milepæl. Tyskland uten «Mutti» må finne ny politisk likevekt. Da blir det litt nøling, fomling og feilskjær.

Å finne hennes etterfølger utløste en lang og rotete maktkamp blant de konservative, som viste splid både mellom og innenfor CDU og CSU. Storesøster CDU, som alltid har det avgjørende ordet, falt ned på sin egen partileder, 60 år gamle Armin Laschet. 54 år gamle Markus Söder, fra CSU i Bayern, erkjente nederlag. Men blant velgerne har Söder mye høyere oppslutning enn Laschet.

De Grønne og Baerbock kunne knapt ønske seg et bedre forspill. I april valgte de henne som kanslerkandidat uten oppstyr, framfor den mer erfarne Robert Habeck, som hun deler lederskapet i partiet med. Hun er utdannet i statsvitenskap, offentlig rett og folkerett. Hun er kjent for å sette seg grundig inn i sakene hun får seg forelagt. Men hun har ikke erfaring fra regjeringsarbeid. Baerbock vokste opp i det hun kaller en «hippie-familie» utenfor Hannover og deltok som ung i demonstrasjoner mot atomvåpen og for fred, nokså typisk for partiets medlemmer.

Men De Grønne har gått en lang vei fra sine røtter; det er de pragmatiske «realos» og ikke de utopiske «fundis» (fundamentalister) som i dag preger partiet. Partiet har regjeringsmakt i 11 av de 16 tyske delstatene, hvor de samarbeider enten til venstre eller til høyre. Partiet har vist evner til å styre, som vi nylig så med den triumferende valgseieren for Winfried Kretschmann, valgt til ministerpresident for tredje gang i Baden-Württemberg. De Grønne har tidligere sittet ved det føderale regjeringsbordet, i den rødgrønne regjeringa med SPD under Gerhard Schröder fra 1998 til 2005, med Joschka Fischer fra De Grønne som visekansler og utenriksminister.

Hvis partiet får regjeringsmakt på det ene eller andre viset, vil det kreve en sterkere klimapolitikk. Det vil kutte utslipp av klimagasser med 70 prosent i forhold til i 1990 innen 2030, mens det nåværende målet er 55 prosent, ved mer enn å doble avgiftene for utslipp av karbon. Det vil framskynde å avvikle kraftverk drevet av kull og sette nye mål for fornybar energi. De Grønne vil også løsne på Tysklands sedvanlige sparepolitikk og skyte inn penger i å forbedre gammeldags infrastruktur. Særlig gjelder dette internettet og informasjonsteknologi.

Sosialdemokratene har, som de konservative, gått gjennom rot og slit for å finne en ny leder. Nå stiller de med finansminister Olaf Scholz. Det har også vært tungt for partiet å sitte to omganger i storkoalisjon under Angela Merkel, uten å kunne verken høste ære for politiske gjennomslag eller framføre opposisjonelle løsninger. Som landet nå ligger, er kanskje det beste de kan håpe på et regjeringssamarbeid med De Grønne, men altså som lillesøster.

De tradisjonelle styringspartiene i Tyskland, CDU/CSU og SPD, har hatt nokså opprivende lederstrider og -skifter i seinere år, men tysk politikk er rolig farvann om en løfter blikket litt. Faget sammenliknende politikk, tatt bokstavelig, avdekker iøynefallende ulike politiske kulturer på de to sidene av elva Rhinen. Hos gallerne på vestsida har det konservative partiet Republikanerne (LR) skiftet navn tre ganger mens Merkel har styrt Tyskland og hatt et titall partiledere etter nederlaget for Nicolas Sarkozy i 2012. Sarkozy er dømt til å sone med elektronisk fotlenke i «hjemmefengsel», mens partiets små baroner kjemper i den vedvarende borgerkrigen om hvem som skal stille opp i presidentvalget i mai neste år. Sosialistpartiet (PS) har vært en politisk ruin fra François Hollande gikk av som president i 2017. Hans statsminister Manuel Valls mislyktes i å etterfølge ham og dro til fødebyen Barcelona i Spania. De grønne økologistene ligger i uavklart maktkamp mellom pragmatikere og idealister.

Foran presidentvalget i Frankrike i mai neste år står det mellom Marine Le Pen fra Nasjonal Samling på ytre høyre og president Emmanuel Macron fra Republikken på Marsj, som skal være «verken høyre eller venstre», men som er både indre høyre og indre venstre.

Tysk politikk er atskillig mer stødig. Et steg mot noe grønnere er i takt med og vil forsterke det grønne skiftet i EU. Der er Tyskland en hjørnestein. I alle hovedsteder i Europa, og utenfor, ser man derfor spent mot Berlin.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer