LEDER

EUs klimatoll:

Et historisk gjennombrudd

Et grusomt navn og en stor seier. EUs klimatoll vil gradvis gjøre verden til et bedre sted.

KLIMATOLL: EU-kommisjonen la i fjor sommer fram forslaget til karbontoll. Nå har forhandlerne i EU blitt enige. Her EU-kommisjonens president, tyske Ursula von der Leyen. Foto: Francisco Seco / AP / NTB
KLIMATOLL: EU-kommisjonen la i fjor sommer fram forslaget til karbontoll. Nå har forhandlerne i EU blitt enige. Her EU-kommisjonens president, tyske Ursula von der Leyen. Foto: Francisco Seco / AP / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Tirsdag morgen kom forhandlerne i EU fram til en historisk enighet.

I flere år har unionen forsøkt å innføre en klimatoll – altså en avgift på varer produsert andre steder i verden som ikke har samme strenge regler for miljøavgifter.

EU klarer ikke å gjøre noe bra uten å gi tiltaket en fæl forkortelse. Klimatollen har det grusomme navnet CBAM, og heter formelt karbongrensejusteringsmekanismen.

ALVORLIG: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreket alvoret i en tale på en sikkerhetskonferanse i Tyskland 30. november. Video: Reuters. Vis mer

Den overordnede tanken bak tollen er likevel klar, og lett forståelig: Fordi EU-land har innført stadig mer omfattende miljøreguleringer og et kvotemarked for CO₂, har industrien og næringslivet i Europa fått en ulempe sammenliknet med konkurrenter i land uten slike avgifter.

Det har samtidig lagt til rette for at utslippene ikke forsvinner, men bare flytter på seg - vekk fra EU-land, og til andre steder i verden uten karbonavgifter.

Fram til nå har denne såkalte «karbonlekkasjen» blitt forsøkt kompensert gjennom ulike støttetiltak til bedrifter i EU. Klimatollen er et grep for å løse dette problemet på en mer helhetlig og framtidsrettet måte.

Dette vil ikke bare styrke konkurranseevnen til bedrifter i Europa, det vil også kunne eksportere EUs klimapolitikk til andre deler av kloden. EU har et av best utviklede klimakvote-markedene i verden. Med klimatollen bruker unionen gulrøtter for å lokke andre land med på det samme.

Land og bedrifter som kan dokumentere at varene deres er produsert med klimaavgifter som tilsvarer de som finnes i EU, kan nemlig slippe hele eller deler av tollen.

EU kan regne med at gulrøttene vil friste. EU-landene er samlet sett jevnstore med verdens største økonomier - USA og Kina, og dermed en attraktiv markedsplass.

Dermed blir klimatollen også et handelspolitisk virkemiddel for EU, der to effekter spiller sammen på en gunstig måte: EU styrker sin egen konkurransekraft, og bidrar til at flere land rundt om i verden innfører kraftigere avgifter som kan redusere utslippene.

Forhandlingene har tatt tid. En slik klimatoll er selvsagt avhengig av rapporteringssystemer og grundige regler. Hva skal omfattes, og hvordan? Systemet må være vanntett hvis det skal fungere og ha troverdighet. EU-landene er ennå ikke enige om alt, men altså nok til at systemet kan innføres i løpet av neste år.

Norge er med i EUs klimakvotemarked, og vår eksport til EU vil ikke rammes av den nye tollen. Det betyr samtidig at norske bedrifter må tilpasse seg disse reglene på ulike måter. Det vil kreve nye rutiner og overgangsløsninger. Det kan være vanskelig, men da er viktig å huske på de store gevinstene endringene gir.

Det er store ord, men riktig å bruke dem: Klimatollen vil gradvis bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer