DEBATT

Ny klimamelding

Et historisk taktskifte

Det haster nå. Kloden har ikke tid til at vi skyver ansvaret fra oss og tiltakene foran oss. Regjeringens tiltak er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk.

URETTFERDIG: Vi vet at klimaendringene rammer de som har minst, aller hardest, selv om vi som har mest står for de største utslippene. Det er rett og slett veldig urettferdig, skriver familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Regjeringen la fram stortingsmeldingen «Klimaplan for 2021-2030» 8. januar. Foto: Berit Roald / NTB
URETTFERDIG: Vi vet at klimaendringene rammer de som har minst, aller hardest, selv om vi som har mest står for de største utslippene. Det er rett og slett veldig urettferdig, skriver familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Regjeringen la fram stortingsmeldingen «Klimaplan for 2021-2030» 8. januar. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Kjell Ingolf Ropstad
Kjell Ingolf Ropstad Vis mer

Klimaendringene er vår tids største krise, og å jobbe mot klimaendringene har over lang tid vært en viktig prioritering. Under denne regjeringen har utslippene gått ned.

Nå legger regjeringen frem en klimamelding som forplikter oss til en ytterligere intensivering av kampen mot klimaendringene. Det er bra, det er avgjørende. Vi har et ansvar for hverandre, for verdens fattigste og for fremtidens generasjoner. Klimaplanen bidrar til en rettferdig omstilling, og jeg er glad for at Norge nå tar sin del av ansvaret.

Regjeringens klimamelding legger opp til et taktskifte i norsk klimapolitikk. De siste årene har klimautslippene gått ned, det er et resultat av et veldig viktig arbeid. Men dessverre går det ikke fort nok. Derfor er denne planen som kommer nå, så viktig. Skal Norge og verden nå målene under Parisavtalen, krever det omstilling.

Norge, som et av verdens rikeste land, har et stort ansvar for å bidra til å kutte utslippene av klimagasser. Vi vet at klimaendringene rammer de som har minst, aller hardest, selv om det er vi som har mest som står for de største utslippene. Det er rett og slett veldig urettferdig.

Kampen mot klimaendringene er en kamp for å sikre de som kommer etter oss en god klode å leve på, men også for å bekjempe fattigdom. Derfor skal vi, med alle de privilegiene og rikdommen vi besitter, skal gjøre vårt for at verden når klimamålene.

Regjeringen meldte i februar i fjor, som første vestlige land, inn et forsterket mål under Parisavtalen: Norge skal kutte utslippene med minst 50 til 55 prosent av utslipp i 2030, sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Dette er et svært offensivt og ambisiøst mål, men mulig å oppnå med riktige grep. Denne klimameldingen er løsningen på hvordan vi skal nå dette målet.

Regjeringen legger frem et eget utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor, altså utslipp som ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp, for 2021–2030. Dette vil vise hvor mye Norge maksimalt kan slippe ut årlig frem til 2030. På denne måten blir vi ansvarliggjort hvert eneste år. Det nytter ikke å skyve på tiltakene, eller tillate seg litt høyere utslipp i år, og skyve på kuttene til neste år. Utslippene må skje etter planen. For det haster nå. Kloden har ikke tid til at vi skyver ansvaret fra oss og tiltakene foran oss. Det er ikke lenge til 2030.

For å nå disse målene, må vi ha næringslivet med på laget. Vi skal stoppe utslippene, ikke utviklingen. Vi må ha tiltak som monner, men disse tiltakene skal ikke gå utover utviklingen. Vi må alle omstille oss, og skape nye, miljøvennlige arbeidsplasser. Det skal vi gjøre på bærekraftig vis, både for jorda, mennesker og næringsliv.

Vi må kutte utslippene våre, og det sørger vi for gjennom blant annet en kraftig økning av CO2-avgiften.

Men det er dessverre ikke alltid slik at det er mulig å endre og kutte i utslippene i produksjon og industri. Et eksempel på dette er sementindustrien. Derfor satser regjeringen stort på fangst og lagring av CO2. På denne måten vil det være mulig å kompensere for utslippene i industrier hvor det ikke lar seg gjøre å kutte utslippene av CO2 betydelig.

FNs klimapanel har slått fast at fangst og lagring av CO2 vil være nødvendig for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnad. Her er Norge ledende på teknologiutvikling, og potensialet for eksport av denne kunnskapen er stor.

Tiltakene regjeringen har lagt frem er mange, og de er kraftfulle. Denne planen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer