Jeg har fått høre om en klage sendt til SFO før helgen, i en naboby her jeg bor.
Klagen handler om at det er synd at de samler barna foran TV-en hver dag i desember for å se julekalender sammen. Fordi SFO burde være skjermfritt.
Kall meg gjerne hårsår, men jeg reagerer.
På vegne av SFO — og på vegne av alle barn som ikke er blant de mest privilegerte.
Åpner hytta for fremmede
Det er harde kår for mange om dagen. I en julehjelp-gruppe jeg er medlem av på Facebook skrives haugevis med innlegg daglig. Folk gråter.
De har ikke penger til mat, julegaver eller varme klær til seg og barna. De har måttet selge TV-en og julepynten for å ha råd til strømregninga.
De er fortvilte. De trygler om hjelp til å skape julestemning — i form av noen godbiter til julestrømpa, små lekebiler, eller hårspenner de kan pakke inn og legge under treet på julaften.
I tillegg til stadig mer utbredt fattigdom i samfunnet vårt, finnes de barna som opplever jula som vond — hvert eneste år.
Som, mens skolekameraten forteller om kalendergaver, rampenisse, pepperkakehus og julepyntet soverom, tenker på den fulle pappaen sin som sovnet på sofaen i går — men som våknet og brølte fordi julekalenderen på tv-en bråket for mye.
Eller på den rusa mammaen sin — som ikke vet hva Snøfall er, og som ikke engang husker at det er desember.
Dette er et hjertesukk til de foreldrene som mener SFO fortjener kritikk for å la barna samles 24 minutter foran tv-en i førjulstida.
Har dere tenkt på at det kan hende det ligger en veloverveid tanke bak?
- Mange gruer seg til jul
Kanskje ønsker SFO å skape felles referanserammer for barna.
Gi dem noe å snakke om, samles rundt og glede seg over — sammen. Uansett hvilke forhold de lever under hjemme. Så ingen skal føle seg utenfor.
Vær så snill å løfte blikket litt.
Én av fem sliter
Det finnes så mange skjebner, og så mange som har det så mye tøffere enn de barna som potensielt ser litt for mye på skjerm i desember.
God jul!
Og husk: Vær grei med hverandre.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
