KOMMENTARER

Chile:

Et klart nederlag

Chile hadde tatt to steg fram, bort fra arven etter diktaturet, og tok nå et steg tilbake ved å avvise forslaget til ny grunnlov, skriver Einar Hagvaag.

HARD SOM: President Gabriel Boric og hans venstreregjering overtok makta i Chile 11. mars. Ettersom grunnlovsforslaget og hans regjering var så gjensidig knyttet sammen, kunne velgernes dom leses som en dom også over hans bare seks måneder gamle regjering. Foto: AFP / Chilean presidency / Marcelo Segura
HARD SOM: President Gabriel Boric og hans venstreregjering overtok makta i Chile 11. mars. Ettersom grunnlovsforslaget og hans regjering var så gjensidig knyttet sammen, kunne velgernes dom leses som en dom også over hans bare seks måneder gamle regjering. Foto: AFP / Chilean presidency / Marcelo Segura Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det overraskende store flertallet på nesten 62 prosent av velgerne som 4. september avviste forslaget til ny grunnlov i Chile, er et klart tilbakeslag for president Gabriel Boric og hans venstreregjering. Han overtok makta 11. mars etter valgseieren før jul i fjor. Ettersom grunnlovsforslaget og hans regjering var så gjensidig knyttet sammen, kunne velgernes dom leses som en dom også over hans bare seks måneder gamle regjering.

Boric var rask til å peke en vei ut av uføret. To dager etter dette nederlaget gjorde han store endringer blant sine statsråder for å «skape ny glød» foran de utfordringene som dette skaper. Nå gjelder det å arbeide videre med forslaget og forbedre det, så det kan samle bred støtte. Chilenerne må «løse uenighet gjennom mer demokrati, aldri mindre», sa Boric.

De store opptøyene i oktober 2019, hvor Boric var en av opprørernes ledere, var rettet mot arven etter diktatoren general Augusto Pinochet, Grunnloven fra 1980. Den har vært endret mye i årenes løp, men mye henger igjen. Det var et opprør mot store sosiale klasseskiller som følge av en ytterliggående markedsøkonomi. Helse, utdanning og pensjon var privatisert av de såkalte «Chicago-gutta», som hadde frie hender under Pinochet.

I 2020 gikk chilenerne til folkeavstemning. Da stemte nesten 78 prosent for å skrive ny grunnlov. Året etter valgte de grunnlovgivende forsamling. De hadde tolv måneder på seg til å skrive ny grunnlov. Til å begynne med hadde de stor tillit, som de gradvis sløste bort. En visepresident hevdet å ha kreft og ble tatt i løgn. Ulike fløyer klarte ikke å inngå forlik som kunne samle bred støtte. Alle grupper skulle skrive inn sine kjepphester. Det skulle bli verdens mest demokratiske grunnlov. Og forslaget ble etter hvert veldig langt og omfattende.

Like mange kvinner som menn forhandlet om utkastet, og det fikk et klart feministisk preg. Noen av medlemmene tok mål av seg til å lage en av verdens mest feministiske grunnlover. I alle offentlige institusjoner skulle det være like mange kvinner som menn. Det skulle være lik lønn for likt arbeid. I Chile tjener kvinner 28,1 prosent mindre enn menn for samme arbeid, og de får i gjennomsnitt 34,8 prosent mindre i pensjon. Hushjelper, hjemmeværende og de som pleier andre - helt overveiende kvinner - skulle ha samme rett som andre til offentlige goder. Alle skulle ha rettferdig og tilstrekkelig lønn til å forsørge familien. I Chile er det straffbart å avbryte svangerskap, så sant det ikke skyldes voldtekt, fare for mors liv eller alvorlig fosterskade. Men det foretas årlig titusenvis av ulovlige, og ofte farlige, aborter. Nå skulle retten til abort grunnlovsfestes.

Chile skulle bli et flernasjonalt og desentralisert land. I landsdelen Araucanía i sør, hvor urfolket mapuche holder til, har det vært mye vold mellom dem og andre innbyggere. Å anerkjenne urfolkenes historiske rettigheter, pluss desentralisering, fikk noen grupper til å frykte en egen stat i staten for urfolkene. Ganske annerledes, men likevel en liknende frykt, har oppstått helt i nord, hvor det strømmer flyktninger inn over grensa. I begge ender av landet var det sterk motstand mot forslaget til forskjell fra det folkerikeste området midt i landet rundt hovedstedene Santiago og Valparaíso. Og dette blander seg med uro for lov og orden.

Utover dette var naturvern et svært viktig punkt.

Det oppsto tvil om forholdet mellom Deputertkammeret og Senatet i Kongressen, med Senatet i en ny rolle. Noen fryktet også for politisk innblanding i den dømmende statsmakta, på grunn av uklare punkter.

En lærdom fra historien er å unngå å skrive altfor omfattende grunnlover. Dersom et flertall faller for fristelsen til å skrive inn nesten et helt regjeringsprogram i en grunnlov, tvinges mindretallet, en opposisjon, til å gå over fra å være motstandere og kritikere av regjeringa til å bli motstandere og kritikere av det politiske regimet.

Chile er imidlertid ikke der nå.

Det 388 paragrafer lange forslaget til grunnlov inneholdt altfor mange punkter som med fordel kan overlates til vanlige lover. Velgerne kunne finne hver sine ulike grunner til å stemme nei. Mange, ellers prisverdige og kloke, punkter hører ikke hjemme der; de har bare ført til unødig strid om det samlede forslaget.

En grunnlov skaper et politisk regime, et styresett. Den skal opprette de politiske institusjonene, fordele statens makt mellom dem og fastsette allmenne regler for utøvelse av statens makt. Den skal garantere innbyggernes grunnleggende rettigheter og være rettesnor for andre lover. Reglene for samfunnets ulike mangfoldige deler ellers må skiftende flertall, skiftende regjeringer, utforme i lover som lettere kan endres, innenfor grunnlovens rammer.

Litt bakvendt mildner den indre venstresida nederlaget for Boric ved å gå imot dette utkastet og legitimere å ha stemt nei. Samtidig er det en stor hjelp når den indre høyresida vil være med på å forhandle om å forbedre det utkastet som finnes, med støtte fra ledere i næringslivet. Chile er likevel ikke så splittet og polarisert. Bare ytre høyre kaller dette et fullstendig nederlag for den demokratiske prosessen fra et opprør mot diktaturets arv til nå en dom over de politiske kreftene som satte oppgjøret i gang.

Unge president Gabriel Boric må lede landet mot en ny og slankere grunnlov, som endelig kan ta et farvel med diktaturet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer