Forbundskansler Olaf Scholz vil gjøre Tyskland til en pådriver i EU-samarbeidet. Hans regjering av sosialdemokratene i SPD, De Grønne og fridemokratene i FDP nevner Europa, altså EU, 254 ganger i regjeringsplattformen på 177 sider. I Frankrike og i EU-hovedkvarteret i Brussel er man henrykte over hva man leser og hører fra Berlin; det er godt over forventningene. Tyskland vil ikke lenger lukke noen dør for reformer og endringer av traktatene, heller ikke i Stabilitetspakten, denne tvangstrøya med sine to hovedregler som setter et tak på 60 prosent gjeld og tre prosent underskudd på statsbudsjettet i forhold til landenes brutto nasjonalprodukt (BNP).

Dette er helt andre toner enn de som kom fra Berlin under forgjengeren, Angela Merkel, som i sine år i mangt var en bremsekloss i EU. Som hennes finansminister og visekansler, svarte Scholz for fire år tilbake på et spørsmål: «I Tyskland er en tysk finansminister alltid tysk finansminister.» Hennes tidligere finansminister, Wolfgang Schäuble, lekset opp for grekerne under gjeldskrisa at først måtte de spare seg til fant for å oppnå velstand. Hardkjøret mot Hellas mante fram det gamle bildet av «den stygge tyskeren», ikke bare i Hellas.