DEBATT

Polen og EU:

Et nytt EU uten Polen?

I et fellesskap av demokratiske, tolerante og åpne stater passer ikke Polen lenger inn. Landet risikerer å bli degradert til «B-medlem».

PRESS: Om vår egen regjering vil føre en aktiv europapolitikk, slik den hevder i Hurdalsplattformen, må den lete etter måter å legge press på Polen og støtte våre nabolands arbeid for et demokratisk Europa, skriver artikkelforfatteren. Her demonstrerer EU-tilhengere i Warszawa for en ukes tid siden. Foto: Beata Zawrzel / Shutterstock
PRESS: Om vår egen regjering vil føre en aktiv europapolitikk, slik den hevder i Hurdalsplattformen, må den lete etter måter å legge press på Polen og støtte våre nabolands arbeid for et demokratisk Europa, skriver artikkelforfatteren. Her demonstrerer EU-tilhengere i Warszawa for en ukes tid siden. Foto: Beata Zawrzel / Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Fredrik Emil Aas
Fredrik Emil Aas Vis mer

Den polske grunnlovsdomstolens beslutning om å sette polsk lov over EU-lov åpner en låvedør for den stadig mer autoritære regjeringen til å fortsette nedbyggingen av demokratiet. Pressefriheten og kvinners rettigheter er fra før hardt rammet, og «LHBT-frie soner» har rystet det internasjonale samfunnet.

RASER: Vaksinemotstandere raser mot denne Tesco-reklamen. Video: Tesco. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Det utviskede skillet mellom regjeringspartiet PiS på ytre høyre og domstolene angår oss alle. En forutsetning i EU/EØS er at vi kan ha tillit til hverandres domstoler. EU kan ikke sitte stille i båten. Det kan heller ikke Norge.

Noen ganger må vi zoome ut fra direktiver og enkelthendelser, og se på hva vi ønsker at EU/EØS skal være. Demokrati og beskyttelse av utsatte grupper er minstekrav for å delta, og Norge må støtte opp om dette. Vår nye Ap/Sp-regjering, som lover en aktiv europapolitikk, har et ansvar. Selv om nordmenn har ulike syn på EU/EØS-tilknytning er man enig i at vi er tjent med en virkelighet der EU eksisterer.

Hver dag er vi tjent med at EU/EØS – som består av våre naboland – er et fellesskap av forutsigbare demokratier som tar ansvar på den internasjonale arenaen. EU er også en av verdens største økonomier. Det er ikke i vår interesse at et land på innsida slåss mot det felleseuropeiske arbeidet for blant annet klimansvar, rettsstatsprinsipper, demokrati og menneskerettigheter.

Regjeringspartiet PiS har igjen og igjen fått vise at det er mulig å dra Polen i en autoritær retning og samtidig motta EU-midler. Man kan ikke godta at EU skal finansiere et autoritært styre. Man får håpe at EU fortsetter å holde igjen midler fram til Polen viser tegn til endring. EU deler nå også ut bøter på en million euro per dag til Polen.

Presset mot landet øker, noe man allerede har sett med de «LHBT-frie sonene». Mange av disse snudde da de innså at de kunne miste EU-midler. I fjor hadde Norge – i et sjeldent øyeblikk – en framtredende rolle her, da vår forrige utenriksminister uttalte at det ikke er aktuelt å utbetale EØS-midler til områder med den diskriminerende merkelappen.

I EU-lovverket, som er bygget på en noe naiv tro på stadig demokratisk utvikling, finnes det ingen direkte utkastelsesordre per i dag. Dette er et problem overfor Polen og Ungarn, og det snakkes derfor om artikkel 7, som kan frata et land stemmeretten.

Dette er en komplisert affære, men om det går i den retningen kan polsk EU-medlemskap etter hvert likne mer på den tilknytningen Norge har som EØS-land.

Retningen i Polen vil neppe snu av seg selv, spesielt om PiS får fortsette uten konsekvenser fra EU/EØS. Europa må gjøre det tydelig at det polske folk må velge. På den ene siden: å følge PiS videre nedover i en autoritær retning. På den andre siden: ei framtid som EU-land. Ifølge NRK er 80 prosent av polakker EU-tilhengere, og tusenvis har demonstrert mot domstolenes utvikling. EU/EØS-landene må støtte opp om det polske sivilsamfunnet og samtidig legge press på myndighetene.

Ekskludering av Polen må diskuteres på en troverdig måte. Det kan ikke være noen tvil om at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter er minstekrav for et EU/EØS-land.

Om vår egen regjering vil føre en aktiv europapolitikk, slik den hevder i Hurdalsplattformen, må den lete etter måter å legge press på Polen og støtte våre nabolands arbeid for et demokratisk Europa.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer