Et plutselig uventet ord

Når du til hverdags klamrer deg fast til stroppene på Oslo-trikken, kan det være vanskelig å fatte pasjonen Jan Erik Vold og andre sentimentalikere legger for dagen når de besynger denne metallpølsas gyngende dans gjennom byen.

Særlig ikke når foxtroten finner sted om bord i en av de utslitte «Göteborg-trikkene», som Oslo Sporveier kjøpte fra svenskene for kroner 1 - én - per stykk. De gamle har rett - du får ikke mye for ei krone i dag.

  • Som sagt, poesien lar seg vanskelig oppdage om bord. Prisverdige forsøk er gjort med å henge opp dikt i vognene. Og en og annen novelle sitter det jo rundt omkring på setene. Men inne i sin stumme larm begrenser passasjerenes verbale forventninger overfor Sporveiene seg til at de vil bli fraktet fra A til B. Fair enough. Det hadde tatt seg ut at de reisende til enhver tid skulle inneha en slik friskhet at det på et stikkord kunne antennes en synge- og dansescene som er «Fame» verdig. Så får vi heller leve med at vi omgir oss med flest hverdager.
  • Men så kommer et av disse øyeblikkene. Derfor skal føreren av 11-trikken fra Torshov cirka klokka 10.05 sist fredag ha min takk. Denne teksten er tilegnet ham. Vi skjønte tidlig at han hadde en god dag. Han ønsket oss velkommen til Oslo-trikken ved påstigningen, og annonseringen av hver holdeplass var så munter at tankene gikk til AKAN. Men en fast kunde hos Oslo Sporveier kommer seg raskt gjennom alle registre av følelseslivet, så jeg lot det bli med tanken. Så kommer Jernbanetorget. Da melder sjåføren: «Vi er nå kommet fram til Jernbanetorget. Her er det uante overgangsmuligheter.»
  • Det er svakt å si at meldingen gjorde inntrykk. På den tidlige seinvinterdagen var vi ikke nødvendigvis på vei til noe viktig i Oslo sentrum lenger. Jernbanetorget var med disse forløsende ord alle veiers mor. Heretter var det bare vi selv som hindret oss i å oppsøke Andes' tropedaler, Napolis kvinner, Mekongs mektige flyt, mafiaen i Moskva, Borneos jungel, dyrene i Afrika eller onkel Kjell i Volda for den saks skyld. Uante overgangsmuligheter. Sjåfør X lot oss snuse på no' stort, no' ukjent, no' spennende. Det er jo tre ønsker på en gang, det. Siden fredag har Oslo-trikken naturligvis for lengst falt tilbake til sitt gamle spor. Men den dagen tok den et lite steg for menneskeheten, et stort steg for meg.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.