DEBATT

IT-kompetanse:

Et skrikende behov

År etter år kommer Norge dårlig ut i internasjonale undersøkelser når det gjelder tilgang på spisskompetanse innen IT-fag, samtidig som behovet for nettopp denne kompetansen øker voldsomt.

MÅ STILLE KRAV: Om vi skal lykkes med å fylle behovet for spisskompetanse innen IT og styrke kunnskapsutviklingen innen moderne tek-infrastruktur og intelligente helsesystemer, må våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner stimuleres og stilles krav til på dette området, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock
MÅ STILLE KRAV: Om vi skal lykkes med å fylle behovet for spisskompetanse innen IT og styrke kunnskapsutviklingen innen moderne tek-infrastruktur og intelligente helsesystemer, må våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner stimuleres og stilles krav til på dette området, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Skal vi henge med i det globale kappløpet om digital verdiskaping og nye markeder, trenger den nye regjeringen å tenke nytt og se utover egne landegrenser.

SKATTELISTER: Det er mye tall å grave i blant skattelistene, for de som liker sånt. Dette er det du trenger å vite om den mystiske formue-posten! Vis mer

År etter år kommer Norge dårlig ut i internasjonale undersøkelser når det gjelder tilgang på spisskompetanse innen IKT, samtidig som behovet for nettopp denne kompetansen øker voldsomt. Teknologiutvikling og digitalisering er selve driveren for framtidas samfunn, innovasjons- og konkurranseevnen vår.

Det store og økende behovet for IT-kompetanse i Norge er grundig dokumentert. I en samfunnsøkonomisk analyse fra 2020 ble det anslått at det i 2030 vil være behov for 40 000 flere sysselsatte med IKT-utdanning enn det var i 2019.

Videre viser årets kompetansebarometer som ble utarbeidet på oppdrag fra NHO at fire av ti bedrifter har et udekket kompetansebehov innen ingeniørfagene og tekniske fag. Dette medfører at bedrifter må skrinlegge eller utsette planlagte utvidelser, eller at de reduserer virksomheten sin.

Det er ikke bare i privat sektor disse problemene kjennes på kroppen. Ifølge Kompetansbehovsutvalget har andelen statlige virksomheter som har hatt vanskeligheter med å rekruttere IKT-spesialister økt fra 38 til 73 prosent fra 2016 til 2019.

Dette er spesielt alvorlig for de delene av offentlig sektor som har ansvar for vår kritiske infrastruktur, men også privat næringsliv sliter med god nok IKT-sikkerhet. Vi har sett en urovekkende økning i digitale angrep på kritiske samfunnsfunksjoner. Datainnbrudd i store bedrifter, helsetjenesten og til og med Stortinget synliggjør problemet.

Om dem som skal drifte og beskytte offentlig kritisk infrastruktur ikke får tak i riktig kompetanse, er det vanskelig å se for seg at de kan sikre oss.

Videre er det alvorlig for den samfunnsutviklingen vi venter oss for eksempel innen helsesektoren, dersom de ikke får tak i den kompetansen som utviklingen krever.

Problemene kan i noen grad løses ved å opprette flere IKT-studieplasser her hjemme (NHO har foreslått 1000 nye IKT-studieplasser), men for å dekke det totale behovet er vi nødt til å hente inn høyt utdannet talent utenfra. Heller ikke på dette området er Norge rigget slik vi burde med tanke på den økende globale konkurransen om kompetent arbeidskraft.

Tvert imot: I Omstillingsbarometeret 2021 som er utarbeidet av Abelia går det fram at vi i stadig mindre grad lykkes med å tiltrekke oss internasjonalt talent. Vi er nær bunnen av en liste på 29 land når det gjelder utdanning på PhD- og masternivå. Innen informasjonsteknologi er dette spesielt bekymringsfullt, og omstillingen kan i verste fall stoppe på grunn av kompetansetørke.

Utfordringene må løses ved nye former for strategisk samarbeid innen IKT, og her setter vi vår lit til den nye regjeringen og spesielt til Ola Borten Moe.

Om vi skal lykkes med å fylle behovet for spisskompetanse innen IT og styrke kunnskapsutviklingen innen moderne tek-infrastruktur og intelligente helsesystemer, må våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner stimuleres og stilles krav til på dette området.

Dersom vi ønsker å tiltrekke oss flere talenter utenfor Norges grenser, må vi samarbeide tett med sterke utdannings- og forskningsmiljøer i andre nærliggende land.

I Norge har det lenge vært tverrpolitisk enighet om dette, og vekslende regjeringer har siden 1999 skrevet, fornyet og oppdatert en strategi for samarbeid med Tyskland. Spesielt ett av de målsettingene som nevnes i Tyskland-strategien er verdt å trekke fram: Det er et uttalt mål « … å styrke samarbeidet mellom norske og tyske universitet, høgskoler, forskingsinstitusjoner, næringslivsaktører, forskarar og forskergrupper».

For å ta tak i disse problemene har Simula utviklet et samarbeid med sentrale fagmiljøer i Berlin, og den første doktorgradsstudenten i samarbeidet forsvarte sin grad ved det Tekniske Universitetet i Berlin i november. Men samarbeidet bør utvides for at det skal gi oss mer av den spisskompetansen alle er enige om at vi trenger.

Simula har derfor sendt et forslag til Kunnskapsdepartementet om et forpliktende samarbeid med det Tekniske Universitetet i Berlin, og Einstein Center Digital Future samme sted. Vi foreslår at det opprettes et program hvor PhD-studenter som tar doktorgrad innen digitale infrastrukturer og intelligente helsesystemer pendler mellom Berlin og Oslo.

Programmet vil danne grunnlag for et utvidet norsk-tysk samarbeid, og oppfylle et til nå uoppfylt punkt i Tyskland-strategien. Det er et bidrag for å trekke høykompetent personell til Norge, og et kraftfullt virkemiddel for å dekke vårt behov for IT-kompetanse i spiss.

Kompetanse er avgjørende for å lykkes med omstilling. Norge står i faresonen for å tape den internasjonale kampen om de kloke hodene. Utfordringen til forsknings- og høyere utdanningsministeren og resten av regjeringen er herved gitt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer