LEDER

Et smutthull i loven

Justisminister Emilie Enger Mehl må snarest mulig foreslå en endring av tvisteloven.

MÅ TA GREP: Det finnes i dag ingen lovhjemmel for å omgjøre erstatningsdommer. Arbeidet for å se på endringer er i gang, har justisministeren sagt. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
MÅ TA GREP: Det finnes i dag ingen lovhjemmel for å omgjøre erstatningsdommer. Arbeidet for å se på endringer er i gang, har justisministeren sagt. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Tilliten til rettsstaten er satt på hard prøve den siste uka. Forrige mandag det tatt ut ny tiltale for drapet på Birgitte Tengs, jenta som ble funnet misbrukt og drept på Karmøy i 1995. Riksadvokaten beklaget samtidig den forrige tiltalen i saken, mot den drepte 17-åringens jevngamle fetter. Han ble frikjent i lagmannsretten, men likevel dømt til å betale erstatning til sin onkel og tante. Fredag ble det kjent at Riksadvokaten vil frikjenne Viggo Kristiansen for drapene i Baneheia. Han har sonet nesten 21 år i fengsel, uskyldig dømt for overgrep og drap på to små jenter i år 2000. Han er også dømt til å betale erstatning til de etterlatte. Kristiansen har mistet halve livet så langt, fetteren har i årevis bodd utenlands fordi det har vært umulig å få jobb i Norge.

For begge to står erstatningsdommene fast uavhengig av straffesakene. Som fetterens sak viser, man kan bli frifunnet i en straffesak og samtidig dømmes til å betale erstatning. Beviskravet i sivile saker er lavere enn i strafferetten. For å dømmes til straff må retten være så nær hundre prosent sikker som mulig, men i sivile saker som erstatningsdommer holder det med sannsynlighetsovervekt. Det sikrer oppreisning til flere ofre, for eksempel i overgrepssaker som er vanskelige å bevise utover enhver rimelig tvil.

Et smutthull i lovverket er avslørt av Birgitte Tengs-saken og i Baneheia-saken. Selv om noen andre skulle bli dømt for drapene, vil erstatningsdommene mot de uskyldig dømte bli stående. Erstatning tilkjennes nemlig etter tvisteloven, med ti års foreldelsesfrist uten unntak. Tengs-fetteren har gjentatte ganger forsøkt å få omgjort sin erstatningsdom, men ble sist avvist i Høyesterett i år 2020. Betalingskravet ble imidlertid frafalt i 2003, samme år som menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ga fetteren medhold i at dommen gikk for langt i å antyde skyld og tilkjente ham erstatning. Kristiansens advokat Arvid Sjødin sier at det er uaktuelt å betale noen form for erstatning, men det finnes i dag ingen lovhjemmel for å omgjøre erstatningsdommer. Arbeidet for å se på endringer er i gang, har justisministeren sagt.

Sivilretten kan ikke stå urørt når en sak strafferettslig blir snudd på hodet, uten mulighet til å få erstatningssaker prøvd på nytt. Justisminister Emilie Enger Mehl må snarest mulig foreslå en endring av tvisteloven.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer