Vi har sett tidligere at partier som vil vokse, må gjøre det ved å hevde at de er Arbeiderpartiets arvtakere. SV gjorde det i sin tid. Carl I. Hagen fra Fremskrittspartiet påsto endog at han var Einar Gerhardsens arvtaker. Men det ble aldri noe varig.

I først bind av mine memoarer «Du skal eie det selv» gir jeg mitt bidrag. Jeg setter det hele inn i et europeisk perspektiv. Andre gjør også det, og hevder at Arbeiderpartiets tilbakegang er en naturlig prosess som har foregått i alle de europeiske sosialdemokratiene. Ja, men utviklingen er ikke naturbestemt.

Hva har skjedd? Det var lederne for det britiske Arbeiderparti og Det tyske sosialdemokratiske partiet , Tony Blair og Gerhard Schrøder, som stilte seg i spissen for den såkalte «tredje vei». I Storbritannia fikk denne politikken merkelappen New Labour. Det innebar en ganske brå sving i retning av privatisering av offentlig sektor og innføring av nyliberalistiske ideer i styringen av den. Arbeiderrettigheter i arbeidslivet måtte svekkes for å gjøre det lettere å si opp gamle arbeidere og lettere å ansette nye.

Tony Blair vant to valg. Men samtidig banet det veien for et langvarig styre for de konservative. De kunne nå kjøre fram en tyngre variant av Blairs politikk. Det var vanskelig for Labour å gå imot, gitt sin fortid. Labour gikk gjennom smertefulle år med splittelse og motløshet.