DEBATT

Sosialdemokrati i krise

Et sosialdemokratisk opprør

Arbeiderpartiet på 20 prosent, Senterpartiet på 20 prosent. Vi er vitne til et sosialdemokratisk opprør mot at staten glipper ut av hendene på oss, kanalisert gjennom Senterpartiet. Men det er grunn til å være på vakt.

PRIVATISERING: Som i Storbritannia og Tyskland, har det vært vanskelig også for det norske Arbeiderpartiet å protestere. Man har jo delvis vært med på ferden, skriver Thorbjørn Jagland. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

PRIVATISERING: Som i Storbritannia og Tyskland, har det vært vanskelig også for det norske Arbeiderpartiet å protestere. Man har jo delvis vært med på ferden, skriver Thorbjørn Jagland. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi har sett tidligere at partier som vil vokse, må gjøre det ved å hevde at de er Arbeiderpartiets arvtakere. SV gjorde det i sin tid. Carl I. Hagen fra Fremskrittspartiet påsto endog at han var Einar Gerhardsens arvtaker. Men det ble aldri noe varig.

I først bind av mine memoarer «Du skal eie det selv» gir jeg mitt bidrag. Jeg setter det hele inn i et europeisk perspektiv. Andre gjør også det, og hevder at Arbeiderpartiets tilbakegang er en naturlig prosess som har foregått i alle de europeiske sosialdemokratiene. Ja, men utviklingen er ikke naturbestemt.

Hva har skjedd? Det var lederne for det britiske Arbeiderparti og Det tyske sosialdemokratiske partiet , Tony Blair og Gerhard Schrøder, som stilte seg i spissen for den såkalte «tredje vei». I Storbritannia fikk denne politikken merkelappen New Labour. Det innebar en ganske brå sving i retning av privatisering av offentlig sektor og innføring av nyliberalistiske ideer i styringen av den. Arbeiderrettigheter i arbeidslivet måtte svekkes for å gjøre det lettere å si opp gamle arbeidere og lettere å ansette nye.

Tony Blair vant to valg. Men samtidig banet det veien for et langvarig styre for de konservative. De kunne nå kjøre fram en tyngre variant av Blairs politikk. Det var vanskelig for Labour å gå imot, gitt sin fortid. Labour gikk gjennom smertefulle år med splittelse og motløshet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer