Da Aleksej Navalnyj ble sendt til en straffekoloni utenfor Moskva i februar, så var det for at makta i Moskva skulle bli kvitt sin verste fiende. Men de ble ikke kvitt ham. Syk, avmagret, og torturert ved at han fratas søvn, og vekkes hver time om natta, så er han politisk like synlig som før han ble sendt til straffekolonien. Og like skadelig for makta. Dermed er det grunn til å stille det veldig ubehagelige spørsmålet: Er Vladimir Putins verste fiende farligere for regimet som levende, enn som død? Altså; er det mest opportunt å bli kvitt ham for godt?

Slik Amnesty International advarer om. Livet er uansett skjørt for Aleksej Navalnyj nå. Han er i sine fienders kontroll 24 timer i døgnet, og lever på deres nåde. Han slåss ikke lenger så mye med ord, fordi han for det meste er fratatt muligheten til å kommunisere med omverdenen. Men han slåss med det han har, kroppen har blitt hans våpen. Søvnløs, med store ryggsmerter, og delvis lammet i beina, fortsetter han sultestreiken.

Han har brukt kroppen før. Med suksess. Da Navalnyj ble forgiftet i fjor av det etterforskerne i Bellingcat sier var agenter fra sikkerhetstjenesten FSB, så overlevde han som ved et mirakel. Livet var så skjørt som det kunne bli, men han overlevde. Men Navalnyj hadde ikke vært Navalnyj om han ikke hadde sett fienden i hvitøyet, og åpent trosset farene ved å vende tilbake til Russland. Der er vi nå. Han er prisgitt sine fienders luner eller planer, der han er, i sine fienders vold.