Kriminalomsorgen har, i likhet med resten av det offentlige Norge, måttet delta i dugnaden kjent som ABE-reformen. Siden 2014 har det angivelig blitt effektivisert bort 220 millioner kroner i denne etaten.

Ordet «angivelig» er bevisst brukt, fordi det som fra Regjeringspartiene nevnes som effektivisering, oppleves som et reelt kutt av fagforbund, fengselsledelse og ansatte i kriminalomsorgen.

Politisk ledelse har ved flere anledninger sagt at dette ikke er kutt, bare snakk om smartere bruk av penger, og vist til økte budsjetter for kriminalomsorgen og en økt aktivisering av innsatte. De hevder kuttene ikke går ut over fengselsbetjenter i kontakt med innsatte og mener derfor at det ikke er en realitet i bekymringene som blant annet Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har uttalt. Kuttene er bare i logistikk og administrasjon ifølge regjeringen.

I artikkelen «Roper varsko om norske fengsler: – Det går ut over alles sikkerhet» på tv2.no, 3. september, vises det til en undersøkelse gjennomført av rusfeltets samarbeidsorgan Actis. Her svarte 75 prosent av ansatte i fengslene at kvalitet på klargjøringsarbeid før løslatelse har blitt dårligere. Tallene regjeringen legger fram synes å ha blitt gjort diffuse og misvisende med viten og vilje. Dette er bekymringsfullt.