DEBATT

Kriminalomsorgen

Et tydelig faresignal

Politisk ledelse må lytte til fagfolk og de som har skoene på – og handle deretter – i stedet for å undergrave, diskreditere og misinformere.

SVEKKET: Omskriving av tall gjør at regjeringen kriminalpolitikk framstår som vellykket. Realiteten er at den er betraktelig svekket, skriver innsenderen. Her er justis- og beredskapsminister Monica Mæland under åpningen av Mandal fengsel i juni. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
SVEKKET: Omskriving av tall gjør at regjeringen kriminalpolitikk framstår som vellykket. Realiteten er at den er betraktelig svekket, skriver innsenderen. Her er justis- og beredskapsminister Monica Mæland under åpningen av Mandal fengsel i juni. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kriminalomsorgen har, i likhet med resten av det offentlige Norge, måttet delta i dugnaden kjent som ABE-reformen. Siden 2014 har det angivelig blitt effektivisert bort 220 millioner kroner i denne etaten.

Ordet «angivelig» er bevisst brukt, fordi det som fra Regjeringspartiene nevnes som effektivisering, oppleves som et reelt kutt av fagforbund, fengselsledelse og ansatte i kriminalomsorgen.

Politisk ledelse har ved flere anledninger sagt at dette ikke er kutt, bare snakk om smartere bruk av penger, og vist til økte budsjetter for kriminalomsorgen og en økt aktivisering av innsatte. De hevder kuttene ikke går ut over fengselsbetjenter i kontakt med innsatte og mener derfor at det ikke er en realitet i bekymringene som blant annet Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har uttalt. Kuttene er bare i logistikk og administrasjon ifølge regjeringen.

I artikkelen «Roper varsko om norske fengsler: – Det går ut over alles sikkerhet» på tv2.no, 3. september, vises det til en undersøkelse gjennomført av rusfeltets samarbeidsorgan Actis. Her svarte 75 prosent av ansatte i fengslene at kvalitet på klargjøringsarbeid før løslatelse har blitt dårligere. Tallene regjeringen legger fram synes å ha blitt gjort diffuse og misvisende med viten og vilje. Dette er bekymringsfullt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer