KOMMENTARER

Lakseskatten:

Et usedvanlig mislykket ran

Hvis lakseskatten er et ran av kystkommunene, må staten få tilbake studieavgiften fra forbryterskolen.

LAKSESKATT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) fra et møte med møter de største havbruksselskapene nylig. Foto: Javad Parsa / NTB
LAKSESKATT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) fra et møte med møter de største havbruksselskapene nylig. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Grunnrenteskatt på havbruk er grundig utredet. Statistikk viser tydelig at oppdrettsnæringen i mange år har hatt en raus grunnrente. Næringen har hatt særlig høye overskudd på grunn av eksklusiv tilgang til fellesskapets ressurser.

I fjor var denne grunnrenten beregnet til 11,8 milliarder kroner. Skatteforslaget fra regjeringen vil hente inn mellom 3,6 og 3,8 av disse milliardene. Næringen har så langt i år betalt 7,2 milliarder i utbytte til aksjonærene.

Dette solide byggverket av argumenter er årsaken til at lakseskatten har stor støtte blant fagfolk. Det er trolig også årsaken til at oppdrettsnæringen må bruke noen triks for å angripe den.

I stedet for å bruke krefter på å forklare det uforklarlige – hvorfor akkurat denne næringens grunnrenteskatt skal gjøre eierne ekstra rike på fellesskapets ressurser, angripes skatten på annet vis: Den kalles distriktsfiendtlig, og et ran av kysten.

Stemmer det?

PRESSEKONFERANSE: Statsminister Jonas Gahr Støre og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen holder pressekonferanse om flyktningskrisen i Norge og Europa som et resultat av krigen i Ukraina. Reporter: Frode Andresen. Video: Mia Engenes Bratlie / Dagbladet. Vis mer

For å finne svaret, må man forstå hvordan til inntektssystemet for kommunene fungerer. Her har Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) bedre oversikt enn de fleste andre.

KS har faktisk allerede regnet på hva den nye grunnrenteskatten vil utgjøre for de ulike kommunene, i kroner og øre.

De nye skattene fører riktignok til at alle kommuner får mer i inntekter. Også Oslo, som blant annet Frp har gjort et poeng av.

Oslo, og alle andre kommuner uten verken vindmøller eller laksemerder, får likevel langt mindre enn kommuner som har det.

Kommuner som Oslo får enten 98 eller 136 kroner mer per innbygger gjennom inntektsutjevningen.

Alle kommuner med vindmøller eller laksemerder får mer – gjerne en tusenlapp i økning per innbygger. Salmar-gründer Gustav Witzøes hjemkommune, Frøya, får 2346 kroner i økte inntekter per innbygger.

Oslo får den laveste satsen - 98 kroner. Grunnen til det er at kommunen har gode inntekter fra før. Oslo er blant kommunene med høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Disse kommunene «sponser» andre kommuner gjennom inntektsutjevningen.

For Oslos del betyr det at systemet for inntektsutjevning tapper Oslo for nesten 6 milliarder kroner, hvert år.

Et «ran», hvis vi skal bruke laksenæringens logikk og terminologi.

Når Oslo får 98 kroner mer per innbygger fra grunnrenteskatten gjennom inntektsutjevningen, blir det 69 millioner kroner totalt.

Sluttregningen blir da slik: Oslo skal neste år gi bort 6 milliarder kroner, minus 69 millioner, til fattigere kommuner rundt om i landet.

Før jeg går videre er det på sin plass å forklare hvorfor jeg tar med vindkraft, når det er lakseskatten som er utgangspunktet for (denne) krangelen.

Årsaken er at regjeringen også har innført grunnrenteskatten på vindkraft. Det lar seg ikke gjøre, rent praktisk, å beregne dette separat.

Men det er mer penger.

Den nye grunnrenteskatten skaffer så mye inntekter at staten også må betale ut ekstra i rammetilskudd til kommunene. Dette gjør staten for å sikre at kommunesektoren får 50 prosent av de nye inntektene, som lovet.

Da trer en ny ordning til i vårt kjære inntektssystem. Systemet skal nemlig ikke bare sørge for inntektsutjevning, men også utgiftsutjevning.

Kommuner med en befolkning som gir større utgifter til velferdstjenester, for eksempel kommuner med en relativt stor andel eldre, kompenseres.

Når staten skal dele ut resten av de nye inntektene gjennom rammetilskudd, fordeles pengene etter dette prinsippet.

Oslo får dermed mindre, relativt sett, enn en typisk distriktskommune med mange eldre innbyggere.

Heldigvis er det ikke ofte vi trenger å forklare detaljene i inntektssystemet for å forsvare ny politikk. Jeg sier heldigvis, for systemet er så innviklet at det nesten ikke er mulig å forklare på en begripelig måte.

Det gjør det også sårbart, og lett å undergrave.

Prinsippet er likevel enkelt: Inntektssystemet skal bidra til å sikre alle landets borgere tilgang til gode velferdstjenester. Du skal ikke være avhengig av å bo i en kommune med gode inntekter.

Nå angripes det av en næring som argumenterer for et nær stikk motsatt prinsipp: At innbyggere i kommuner med ekstraordinært lønnsomme oppdrettsselskaper skal være avhengig av at selskapenes gunst.

Nabokommuner, uten oppdrettsanlegg, skal etter det samme prinsippet ikke få noen ting. Det til tross for at oppdrettsvirksomhet, på grunn av forurensing, luseproblematikk og rømming, er begrenset gjennom et trafikklyssystem som gir grønt lys til oppdrett og store inntekter for noen, og rødt lys for andre.

Hvis staten er en tyv, så er det en tyv med svært velutviklet rettferdighetssans. Hvis regjeringens formål med lakseskatten var et regelrett ran, må det betegnes som mislykket. Vedum bør i så fall få tilbake studiepengene fra forbryterskolen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer