De siste årene har stadig flere mennesker stått og pekt på cruiseskipene i norske havner og sagt «se, så stygt». Går det likevel an å se noe vakkert i disse skipene?
Ja, selvfølgelig. Store, strømlinjede skip, som minutt for minutt endrer utsikten i Norges største byer og havner. Skip som blander seg med sentrumsliv, trehusbebyggelse, torghandel og bytrafikk. Om bord er det ofte tusenvis av passasjerer og besetning, som fyller ellers tomme gater med liv og får kasseapparatene til å gå varme på tidspunkter der de fastboende er opptatt med helt andre ting.
Tusenvis av passasjerer som snakker andre språk, oppsøker norsk natur, museene våre og butikkene våre. De legger lukt, smak og farge over hverdagen vår.
Likevel er mange, absolutt ikke alle, veldig sinte på denne trafikken. Cruiseskipene er ikke bare symbolet på forurensning, de er blitt selve munnhellet for noe vi ikke liker, noe vi ikke vil ha. Næringen omtales svært ofte med negativt fortegn, selv om det fortsatt er sånn at de fleste turistene til Norge kommer hit med danskebåtene, fly eller bil.
I tillegg til det mest opplagte, forurensningen, anklages cruiseturistene for å legge for lite penger igjen på land og for å overbelaste sentrumskjernene. Men Bergen er ikke Venezia og Oslo er ikke Barcelona. Det er fortsatt et stykke fram til de får tilsvarende belastninger. De har dessuten allerede gjennomført tiltak som begrenser antall turister eller skip i løpet av en dag.
«I dag håper vi å frakte 14.000 passasjerer. Det er disse dagene vi lever av, og som gjør opp for trege vinterdager,» sa direktøren for Fløibanen til Bergensavisen BA da Bergen hadde fire cruiseanløp 12. juli. Det blir jo både folkeliv og penger av slikt.
Endelig har vi anklagene om at skipene medfører en sterk visuell forurensning og skitner til bybildet. Bilder fra Gamle Stavanger, med et cruiseskip som skygger for utsikten i bakgrunnen, blir ofte brukt som bevis på dette. Ja, det er voldsomt, men det viser også en by med puls, der boliger, industri og annen næring lever hånd i hånd. Det er dette som gjør en by til en by. Sett fra den andre siden viser det dessuten en by der gammelt kan møte nytt. Og skipene ligger der ikke permanent. Stort sett er det fortsatt mulig å skimte Vågen de fleste dagene i året.
«Drabantbyer på kjøl», «forurensningsmaskiner», «monsterskip» og andre nedsettende betegnelser florerer når cruisetrafikken omtales. Det må likevel være mulig å erkjenne at det ikke bare er seilskuter fra 1800-tallet og sørlandssnekker som har estetisk verdi. Det er iallfall ikke disse fartøyene som sørger for verdiskapningen til sjøs.
Norge er en skipsfartsnasjon der mange av de store byene har flott beliggende havner, tett på sentrum. Dette er et unikt fortrinn. Samtidig som bruer, tunneler og lave flypriser har ført til at vi ser mindre av den tradisjonelle passasjertrafikken i de norske havnene, har cruiseanløpene blitt viktigere. De bidrar til å opprettholde Norges status som skipsfartsnasjon.
2023 blir trolig et rekordår for cruisetrafikk i Norge. Dagens Næringsliv har hentet inn tall fra Cruise Norway, som viser at norske fjorder ligger an til å få totalt 3389 cruiseanløp i 2023, med 4,7 millioner dagsbesøk.
Dette er selvsagt ikke uproblematisk. Skipene har jo faktisk store utslipp, de tar mye plass og både store og små anløpssteder må håndtere tusenvis av turister innenfor korte intervaller. Det første arbeides det intenst med. Påbud om bruk av landstrøm, er noe som delvis er kommet, delvis vil komme. Byer som Oslo, Bergen og Stavanger arbeider med tiltak for å få skipene bort fra den innerste bykjernen og for å ha tak på daglige anløp.
Sjøfartsdirektoratet har fulgt opp stortingsvedtaket om å gjøre de fem verdensarvfjordene på Vestlandet utslippsfrie med et forslag som nå er ute på høring. Allerede i 2019 møttes ordførere, byråder og havnesjefer fra 14 av de største cruisehavnene for å bli enige om felles miljøkrav til skipene. Ifølge Stavanger Aftenblad ble de enige om 14 tiltak.
Dette er måten å løse dilemmaene på. Havnelovgivningen setter begrensninger på i hvor stor grad den enkelte havn kan diskriminere bestemte fartøytyper. I tillegg er det et svært viktig poeng at alle havnene samarbeider. Hvis for eksempel Bergen og Stavanger lager strengere krav enn de andre, vil det ikke begrense utslippene. Skipene vil heller gå til Askøy, Haugesund og Sandnes, der de også vil være positive bidrag i bybildet. Ja, det kan faktisk se ganske flott ut.
