KOMMENTARER

Et varslet kupp i Myanmar

I frykt for å miste grepet har de militære grepet all makt i Myanmar, men det var kanskje ikke så lurt, skriver Einar Hagvaag.

MILITÆRSTYRE: Soldater har fylt gatene i hovedstaden Naypyitaw. De militære sier de skal styre Myanmar i ett år. Regjeringssjef Aung San Suu Kyi og andre politiske ledere er arrestert. Foto: Reuters / NTB Scanpix
MILITÆRSTYRE: Soldater har fylt gatene i hovedstaden Naypyitaw. De militære sier de skal styre Myanmar i ett år. Regjeringssjef Aung San Suu Kyi og andre politiske ledere er arrestert. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Generalene i Myanmar fant det tryggest å gripe makta åpent gjennom et statskupp. Noen timer før de kunngjorde kuppet hadde de arrestert regjeringssjef Aung San Suu Kyi, president Win Nyunt og flere statsråder i løpet av natta. Det er historien om et varslet kupp. Suu Kyi hadde gjort klar en uttalelse hvor hun oppfordret folket til å «motsette seg kuppet fullt ut og gjøre kraftfull motstand mot det» før hun ble pågrepet og som hennes tilhengere sendte ut etterpå.

KUPP: Hæren i Myanmar har tatt kontroll over landet og skal beholde makten i ett år, melder en TV-kanal tilhørende militæret. Video: AP Vis mer

Mange hadde fryktet dette i lang tid, særlig etter valget 8. november i fjor. Da vant partiet til Suu Kyi, Nasjonal Liga for Demokrati (NLD) det andre demokratiske valget i landet etter et 49 år langt militært diktatur. NLD hadde også vunnet valget i 2005. Men etter Grunnloven har altså de militære uansett en firedel av alle plassene i parlamentet og dermed vetomakt mot endringer av Grunnloven.

Grunnloven hindrer henne i å bli president fordi hennes avdøde ektemann og hennes barn hadde og har utenlandsk statsborgerskap. Hun har derfor vært «statsrådgiver», i praksis statsminister. De militære har hele tida sittet i bakgrunnen på vakt dersom landets åpning mot demokrati skulle gå for langt. Nå fant de altså tida inne for å ta tilbake all makt i landet.

Kuppet kom bare noen timer før parlamentet skulle tre sammen etter valget. De siste ukene har de militære kommet med påstander om omfattende valgfusk. Men dette er det få som tror på, det er bare et påskudd. Mange tok det som et varsel om kupp.

Sjefen for hæren, general Min Aung Hlaing, skal lede landet framover. Det er erklært ett års unntakstilstand. Hva som er de militæres plan framover er det ikke lett å se nå. Å «rydde opp» og så gi fra seg makta om et år er til lite hjelp for dem. Da er de like langt.

Historikeren Thant Myint-U, som har skrevet flere bøker om Myanmar, frykter for hva som kommer: «Dørene har akkurat åpnet opp for ei annerledes og nesten garantert mørkere framtid», sier han til avisa New York Times.

Vestlige land har samstemt fordømt kuppet, men de har få midler til å presse kuppmakerne. Dessuten kan det presse Myanmar inn i Kinas favn igjen. Lederne i Kina er de eneste som kan utøve noe press, og foreløpig er uttalelsene derfra nokså ulne.

Når Suu Kyi oppfordrer folket, først og fremst sine tilhengere, til å gjøre motstand, er det både et spørsmål om hva de er i stand til og hva de våger å gjøre. De militære sitter med de fysiske maktmidlene. Når de først har gjennomført kuppet er de vel rede til å bruke dem, får vi anta.

Suu Kyi, som fikk Nobels Fredspris i 1991 for sin kamp for demokrati mens hun satt i husarrest, har fra hun ble løslatt i 2010 hatt en særdeles vanskelig politisk rolle. Mens hun var landets politiske leder, satt hun hele tida på de militæres nåde og var nødt til å balansere hårfint. Hun forsøkte å lede landet varsomt med små steg mot demokrati.

Overnevnte Thant Myint-U kaller det som har skjedd det siste tiåret «nesten et under». Den eneste andre utveien for henne var å ta en åpen kamp mot de militære, som hun ganske sikkert ville ha tapt. Men så er det heller ikke sikkert at de militære ville ha vunnet den kampen på lang sikt.

Suu Kyi hadde politisk heltestatus verden over mens hun satt i husarrest. Men i 2017 tårnet vanskene seg opp. De militære satte i gang et brutalt og blodig angrep mot det etniske og religiøse mindretallet av rohingyaer vest i landet. Tusenvis ble drept og anslagsvis 800 000 av dem flyktet til Bangladesh. Det var, og er, etnisk rensing og folkemord. Suu Kyi falt ned på de militæres side, noe som ga henne økt folkelig oppslutning, men som vakte anskrik fra hennes venner i utlandet.

I 2019 forsvarte hun landet mot anklagen om folkemord i Haag-domstolen og angrep «vestlig innblanding». Hennes omdømme i verden fikk et bratt fall ned til paria. Amnesty fratok henne statusen som «samvittighetsambassadør», som hun hadde fått i 2009.

Nå er Suu Kyi altså igjen en politisk fange. Hun klarte ikke, hun fikk ikke lov til, å grunnfeste et folkestyre i Myanmar. Håpene som folket stilte til henne da hun slapp fri og fikk politisk makt, var himmelhøye og uansett umulige å innfri.

Myanmar ligger der som et påbegynt, men akk så uferdig nasjonsbyggingsprosjekt politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt, herjet av etniske, religiøse og sosiale kløfter. Nå får de militære alle byrdene i fanget. Ingen ting tyder på at de har politiske evner til å løse landets utfordringer. Da de militære tok makta i 1962 holdt de det gående i 49 år før de fant det klokest å forsøke å tre tilbake. Det viste seg å ikke være så enkelt. Det blir enda vanskeligere for general Min Aung Hlaing å styre landet og framfor alt å komme seg ut av det igjen. Dette virker som et desperat kupp fra militære som var i ferd med å miste grepet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer