KOMMENTARER

IS-kvinnen:

Et viktig signal

En husmor kan være terrorist og IS-kvinner kan straffes like strengt som deres voldelige ektemenn.

EN STRENG DOM: Tirsdag falt nemlig dommen mot den norskpakistanske kvinnen som i Oslo tingrett har stått tiltalt for deltakelse i terrororganisasjonen. Den ble streng: Tre og et halvt års fengsel. Foto: Mohammed Alayoubi / NRK / NTB
EN STRENG DOM: Tirsdag falt nemlig dommen mot den norskpakistanske kvinnen som i Oslo tingrett har stått tiltalt for deltakelse i terrororganisasjonen. Den ble streng: Tre og et halvt års fengsel. Foto: Mohammed Alayoubi / NRK / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

De norske IS-kvinnene som sitter i syriske fangeleirer og vurderer om de skal komme hjem vet nå at de kan straffes med lange fengselsstraffer.

Tirsdag falt dommen mot den norsk-pakistanske kvinnen som i Oslo tingrett har stått tiltalt for deltakelse i terrororganisasjonen. Den ble streng: Tre og et halvt års fengsel. Kvinnen anket på stedet, både skyldspørsmålet og straffeutmålingen. Dommen er altså ikke rettskraftig.

Dette er en tydelig dom og et viktig signal. Den er opplagt i tråd med lovgivers intensjon: Å kunne straffe norske Syria-farere utover deltakelse i rene krigshandlinger - selv om den enkeltes rolle var en annen enn den klassiske fremmedkrigerens. Denne lovhjemmelen ble innført nettopp fordi overbeviste islamister kan være farlige selv om de ikke har tatt til våpen selv. Hovedspørsmålet i saken er hvor mye som skal til for å kunne dømmes for deltakelse i en terrororganisasjonen. Kvinners rolle i kalifatet var i stor grad begrenset til å stelle hus, føde og oppdra barn.

Det er ingen tvil om fakta i denne saken. Kvinnen har vokst opp i Oslo, ble radikalisert her og forelsket seg i fremmedkrigeren Bastian Vasquez fra Skien. Etter at han dro til Syria giftet de seg på nett og hun reiste etter. Hun visste på forhånd at han kjempet med Nusrafronten og drev med bestialske krigshandlinger. Kvinnen ønsket å bidra til det hun mente var en hellig krig. Selv om hun ikke deltok i krigshandlinger, mener altså Oslo tingrett at hun kan dømmes som terrorist.

Dette er en viktig avklaring. Fra før finnes bare én liknende dom fra norsk rett. Den mot en kvinne som ble arrestert på vei til Syria. De 4000 av kvinnene som sluttet seg til kalifatet var svært viktige for IS. Kvinnene ble aktivt brukt i propaganda, var viktige for rekrutteringen av fremmedkrigere og deres oppgaver var essensielle for byggingen av et samfunn. De kvinnene som reiste til Syria var i stor grad ideologisk motivert og mange bidro til å rekruttere andre.

Ennå er tusenvis av kvinner, barn og fremmedkrigere igjen i flyktningleirer i Syria, stort sett i kurdiskkontrollerte områder. De lokale myndighetene trygler utenlandske stater om å hente sine borgere hjem. Debatten går høyt i mange europeiske land, for tida særlig i Danmark. Der nekter regjeringen å hente kvinnene, men er åpen for å ta imot barna. At Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen fordi Norge hentet denne kvinnen og hennes to barn fra Syria forteller alt om sakens politiske sprengkraft.

I debatten har lovparagrafen om deltakelse i en terrororganisasjon vært et viktig argument for at Norge kan hente norske kvinner hjem fra Syria. Det er mindre farlig å hente islamister tilbake når vi kan straffefølge dem. Dette argumentet er bare gyldig hvis retten anerkjenner også kvinners oppgaver i kalifatet som deltakelse.

Forsvarets argumentasjon om at kvinnen er offer for menneskehandel ble blankt avvist av dommerne. Fordi hun med viten og vilje reiste ned for å slutte seg til en fremmedkriger, visste hun hva hun gjorde. Men jeg synes forsvarer Nils Christian Nordhus har et poeng når han er skuffet over dommernes manglende vektlegging av den tvangsmessige situasjonen kvinnen kom i. Det er bevist i retten at kvinnen forsøkte å komme seg hjem til Norge gjentatte ganger, i alle fall siden januar 2014.

Dommen kunne med fordel drøftet mer inngående betydningen av at kvinnen var i en posisjon der hun ønsket å komme hjem, uten mulighet til å klare det. Dommerne viser til sterke allmennpreventive hensyn og sakens alvorlighet når de begrunner hvorfor dette ikke gir noen reduksjon i straffeutmålingen.

Derimot har kvinnen fått redusert straff av andre grunner. Deltakelse i en terrororganisasjon var ikke straffbart da hun dro til Syria, og det er et formildende hensyn.

Viktigst for reduksjonen er kvinnens egen forklaring. Hun har samarbeidet med politiet hele veien og bidratt til å opplyse både sin egen sak og gitt politiet viktig informasjon om andre nordmenn som har sluttet seg til IS.

Uten disse formildende omstendighetene ville kvinnen fått en straff på om lag fire år og seks måneder. Tingretten mener altså at straffen skal ligge ett år under dette.

Det er en streng straff. Men ikke hvis man sammenlikner med hun som ble dømt for deltakelse i en terrororganisasjon uten noen gang å ha kommet seg til Syria. Hun ble dømt til fengsel i to år og ni måneder. Men straffen er sammenliknbar med den straffen norske fremmedkrigere har fått.

Høyesterett har sagt at normalstraffen for en aktiv fremmedkriger er fire og et halvt års fengsel, altså det samme som dommerne har lagt til grunn som utgangspunkt for straffeutmålingen i denne saken.

Nå har IS-kvinnen anket. Vi har ennå ingen dommer fra høyere rettsinstanser om husmødres rolle i terrororganisasjoner. Det vil derfor styrke både rettspraksis og signaleffekten om denne saken også blir behandlet i lagmannsretten. Uansett har nå to tingretter slått fast to viktige avklaringer: En husmor kan være terrorist og IS-kvinner kan straffes like strengt som deres voldelige ektemenn.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer