DEBATT

Rasisme

Et virus vi kjenner altfor godt

Parallelt med koronaepidemien må vi hindre et annet virus som kan gjøre alvorlig skade på hele samfunnet: rasisme og stigmatisering.

ALLE KAN SMITTES: Vi må legge like mye energi i å stanse tendenser til stigmatisering og rasisme, som i å stanse selve pandemien, skriver innsenderen. Bilde fra Jernbanetorget T-banestasjon i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB
ALLE KAN SMITTES: Vi må legge like mye energi i å stanse tendenser til stigmatisering og rasisme, som i å stanse selve pandemien, skriver innsenderen. Bilde fra Jernbanetorget T-banestasjon i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det begynner å dra seg til nå, coronapandemien har en utmattende effekt på de fleste av oss. Frykten for å bli syk er høyst reell, særlig for sårbare grupper, og i tillegg kommer de mange begrensningene som smitteverntiltakene legger på livene våre.

Mange sliter med dramatiske og direkte konsekvenser: De står brått uten arbeid. Men selv for oss som fortsatt har det trygt, begynner frustrasjonen å piple fram. Behovet for å peke på syndebukker, er merkbart.

Det startet allerede i januar, da vi først begynte å snakke med litt alvor om det nye viruset som var blitt oppdaget i Kina. Frykten for coronaviruset ble brukt som en elendig unnskyldning for å ramme mennesker med et annet utseende enn majoritetsbefolkningen, først og fremst mot personer med østasiatisk opprinnelse.

En mann fra Singapore ble slått ned i London av en gjeng som ropte at de ikke ville ha corona i landet sitt. På en kafé i Roma hengte eieren et skilt i vinduet som forbød kinesere adgang. Fra Bergen fortalte Sondre Lervik NRK om skoleturen til Østerrike, der verbale angrep ble så hyppige at han ikke våget å gå ut alene. Eksemplene ble så mange og grelle at FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, advarte mot en «bølge av fordommer» mot mennesker med kinesisk og østasiatisk etnisitet.

Slike rapporter kom altså fra en lang rekke land i starten av pandemiens utbrudd. Viruset kom først hit til Norge med skiturister som kom hjem fra Alpene. Siden har det spredd seg mellom ulike steder, byer og befolkningsgrupper. Vi har vært gjennom hytteskam og Syden-skam.

CORONATELEFON: Sosionom Faisa Warsame er en av initiativtakerne bak somalisk coronatelefon i Oslo. Video: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

En tydelig tendens er at smitten er særlig merkbar i flere innvandrergrupper. I april ble det slått alarm om særlig høy smitte blant norsksomaliere. Den utviklingen ble bremset, takket være sterk innsats fra det norsk-somaliske miljøet, tilpasset informasjon og kunnskap om gruppen.

Det er naturlig at spredning av et lungevirus vi ikke har helt kontroll på, fører med seg både forvirring, angst og frykt. Det er avgjørende med tydelig informasjon fra helsemyndighetene, og vi skal være nøye med å følge og minne hverandre på gode råd om smittevern. Vi skal vaske hendene ofte, bruke munnbind, unngå store forsamlinger og vi skal holde oss hjemme dersom vi er syke eller må være i karantene. Men vi skal være like på vakt mot tendenser til at virusfrykten fyrer opp skadelige stereotypier eller rasisme.

Kunnskapen om coronaviruset er relativt ny. Diskriminering og utstøting av grupper og enkeltmennesker, er derimot et urgammelt fenomen. Det finnes en lang rekke grunner til at enkelte innvandrergrupper er overrepresentert på smittestatistikken: Det kan handle om språk, manglende tillit til myndighetene, økt smitteeksponering gjennom serviceyrker, reising blant arbeidsinnvandrere, trangboddhet og annet.

Vi har fått ned smitten blant skiturister som liker seg i Alpene, og sammen skal vi også få den ned i andre grupper som rammes. Dersom vi blir mest opptatt av å dyrke forskjeller og mistro, viser erfaring fra tidligere utbrudd at det faktisk kan forsterke spredningen og vanskeliggjøre hjelpeinnsats. Stigma og frykt kan nemlig føre til at tillitsgapet øker og at færre søker hjelp, testing og informasjon.

Mennesker som er berørt av utbruddet trenger støtte og solidaritet, ikke stigmatisering. Lar vi frykten vinne, blir vi et svekket samfunn. Solidaritet med andre gjør oss derimot motstandsdyktige.

Alle mennesker kan smittes, fullstendig uavhengig av etnisk opprinnelse. Vi må legge like mye energi i å stanse tendenser til stigmatisering og rasisme, som i å stanse selve pandemien. Koronaviruset rammer noen mennesker spesielt hardt. Rasisme-virus er derimot farlig for alle.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer