Regjeringen har lyktes rimelig bra med å holde smitten nede, men de har ført en krisepolitikk som forsterker de økonomiske forskjellene mellom folk. Heldigvis er det valg til høsten og mulig å justere kursen. Nå har regjeringen snart ført coronapolitikk i et helt år. Hvordan har det gått? Her er min oppsummering i tre punkter:

1: Høyre måtte tvinges til å hjelpe de arbeidsledige.Det er sikkert ikke så mange som husker Erna Solbergs første krisepakke. Like greit, for det var egentlig ikke en krisepakke. Det var en drittpakke for arbeidsfolk og en gavepakke for bedriftseierne. Gaven til bedriftene var at de fikk kuttet antall dager de måtte betale ut full lønn ved permitteringer - fra 15 til to. Greit nok, men forslaget innebar at arbeiderne bare fikk full lønn de første to dagene, istedenfor i femten dager. Deretter ble det dagpenger. De arbeidsløse skulle ta regninga. Heldigvis levde ikke forslaget lenge, for det møtte kraftfull motstand.

Stortinget overkjørte regjeringen, og etter en lang helg i mars, sto Rødt sammen med de andre partiene om den første krisepakka. Og den var noe helt annet enn den pakka Erna Solberg hadde levert. Inntektsgrensa for dagpenger ble senka, slik at mange med lav lønn og løsarbeid kunne få dagpenger: Deltidsansatte, tilkallingsvikarer, midlertidige, innleide.