DEBATT

Pandemien

Ett år med coronapolitikk

Regjeringen har bekjempet smitten bedre enn mange andre land, men overser at de gjør det på en måte som lar forskjellene spre seg raskt. Et nytt flertall må rydde opp.

- Dette viruset ser ikke forskjell på folk, sa vi ofte da pandemien brøt ut. Nå var vi alle i samme båt. Den følelsen forsvant fort, skriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Berit Roald / NTB
- Dette viruset ser ikke forskjell på folk, sa vi ofte da pandemien brøt ut. Nå var vi alle i samme båt. Den følelsen forsvant fort, skriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Regjeringen har lyktes rimelig bra med å holde smitten nede, men de har ført en krisepolitikk som forsterker de økonomiske forskjellene mellom folk. Heldigvis er det valg til høsten og mulig å justere kursen. Nå har regjeringen snart ført coronapolitikk i et helt år. Hvordan har det gått? Her er min oppsummering i tre punkter:

1: Høyre måtte tvinges til å hjelpe de arbeidsledige.Det er sikkert ikke så mange som husker Erna Solbergs første krisepakke. Like greit, for det var egentlig ikke en krisepakke. Det var en drittpakke for arbeidsfolk og en gavepakke for bedriftseierne. Gaven til bedriftene var at de fikk kuttet antall dager de måtte betale ut full lønn ved permitteringer - fra 15 til to. Greit nok, men forslaget innebar at arbeiderne bare fikk full lønn de første to dagene, istedenfor i femten dager. Deretter ble det dagpenger. De arbeidsløse skulle ta regninga. Heldigvis levde ikke forslaget lenge, for det møtte kraftfull motstand.

Stortinget overkjørte regjeringen, og etter en lang helg i mars, sto Rødt sammen med de andre partiene om den første krisepakka. Og den var noe helt annet enn den pakka Erna Solberg hadde levert. Inntektsgrensa for dagpenger ble senka, slik at mange med lav lønn og løsarbeid kunne få dagpenger: Deltidsansatte, tilkallingsvikarer, midlertidige, innleide.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer