Ettermæle-driften

Sexlysten svekkes kanskje med åra, men trangen til en bauta øker med alderen.

DET FØRSTE den nye NRK-sjefen må gjøre etter at Einar Førde har forlatt kontoret, er å støvsuge - under teppet. Haugen av konflikter som er feid innunder teppekanten, er betydelig. Der ligger de musestille, mens Einar Førde er i gang med sin storstilte ettermælebygging. Da han forrige torsdag så tilbake på sine 12 år som kringkastingssjef, måtte han egentlig bare si seg dypt imponert. Nå gjenstår arbeidet med å få nedfelt denne dommen over hans tid i Det hvite hus: en barsk sognamann som tok alle konflikter på strak arm.

Anledningene vil bli mange. Norsk offentlighet er sjenerøs med den som vil være sin egen spin-doctor. I tale etter tale kan han selv få framstå som en fryktløs murbrekker. Seinere vil så det endelige attesterte ettermælet foreligge i form av en selvbiografi.

En annen gråhåret eldre statsmann er bekymret for sitt rykte - med god grunn.

I et av de korte intervjuene Bill Clinton rakk på Løvebakken, sa han at den viktigste oppgaven nå er å fullføre det arbeidet han begynte på som president. Lysten på et akseptabelt ettermæle er stor, særlig for en som risikerer bare å bli husket for sigarer, sex og saksofon.

«JEG VIL GJERNE BLI HUSKET» gjennom en stiftelse, det er jeg passe forfengelig til, så det hadde passet meg godt, sa REMA 1000-sjefen Odd Reitan til Dagens Næringsliv i begynnelsen av uka. Reitan vil ikke bare bli husket for kuttismen, men også som en fin fyr. Endelig en som sier det rett ut.

Colonialmajorens eldreboliger i Trondheim vil komme i godt lag. I denne byen har flere store menn vært bekymret for sitt ettermæle. Bryggerieieren E.C. Dahl hadde så mange lausunger at han - av hensyn til ettertidas dom - så seg nødsaget til å bygge en fødeklinikk. Flere generasjoner trondheimsfolk er født på E.C. Dahls Stiftelse.

SELV DE MED ET betydelig reinere rulleblad synes å ha en intens trang til å påvirke historiens dom. Nevn ordene «regjeringsskiftet i 1986» og «bensinavgiften» til Kåre Willoch, og du har det gående i timevis.

Denne ettermæle-driften har nesten alle politikere, i varierende grad. Gro Harlem Brundtland har spilt den ut i to tykke bøker. De handler om hennes liv, men hennes viktigste ærend er egen rolle i historien.

BOK ETTER BOK har de skrevet. Statsministrer, stortingsrepresentanter, LO-formenn og partisekretærer. Var det fordi de så gjerne ville dele historiens skjulte sider med oss? Neppe - de ville få fram sin egen aktive og pådrivende rolle.

Internasjonalt foregår det på samme måte. En av grunnene til at Vladimir Putin ble utnevnt i Russland, var at det ville gagne Boris Jeltsins vaklende bauta. Jimmy Carter strevde i årevis for å rette opp sitt ry som en litt naiv og snublende president.

Så Einar Førde er i godt selskap når han omsider trekker seg tilbake til Maridalen. Der kan han sitere fra Håvamål i den eldre Edda:

Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same. Men ordet om deg aldri døyr; vinn du et gjetord gjevt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.