Jean Monnet, en av grunnleggerne av EU, sa «Hvis jeg skulle gjøre det om igjen fra bunnen av, ville jeg starte med kultur i stedet for kull og stål». EU startet som kjent som en kull- og stålunion og utviklet seg etter hvert videre til en union med sterkere politiske innslag.

I lys av de siste dagenes kuppforsøk på Capitol Hill, oppildnet av en autoritær president som blåser i demokrati, er Monnets refleksjon over kulturens betydning – og da spesielt den politiske kulturen – viktigere enn noensinne.

I dagens Europa har politisk populisme med autoritære undertoner kastet skygger over lange demokratiske tradisjoner, bl.a. Det Østerrikske Frihetspartiet (FPÖ), Alternativ for Tyskland (AfD), og Nasjonal Samling (Rassemblement national) under Marine Le Pens lederskap i Frankrike. Og vi må heller ikke glemme høyrefløyen i Fremskrittspartiet som i beundring for Trump nominerte ham til Nobels fredspris. Men i dag utfordres demokratiet i EU først og fremst i enkelte østeuropeiske land, som Polen og Ungarn.

Da EU på 1990-tallet integrerte tidligere kommunistiske land i Øst-Europa i Unionen, var visjonen å inkludere dem under den vestlige doktrinen om dobbel liberalisme: liberalt marked og liberalt demokrati: For å bli med i EU, måtte statene oppfylle de såkalte økonomiske og politiske «København-kriteriene» (etter København-toppmøtet i juni 1993).