KOMMENTARER

EU - Ukraina

EU vil frigjøre kornet i Ukraina

EU vurderer å sette inn krigsskip i Svartehavet for å få ut kornet fra Ukraina, men frykter å komme i krig med Russland, skriver Einar Hagvaag.

EU vil frigjøre kornet i Ukraina
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ukraina er en enorm kornlåve, men den er stengt av krig. EU frykter utbredt hungersnød i mange land i verden dersom ikke dette kornet kommer ut på verdensmarkedet. Ukraina selger i fredstid kalorier nok til å fø 400 millioner mennesker.

Før krigen solgte Ukraina gjennomsnittlig 18 millioner tonn hvete årlig, 24 millioner tonn mais og nesten fem millioner tonn bygg, i tillegg til nesten halvparten av verdens solsikkeolje, mer enn fem millioner tonn. Prisen på hvete har doblet seg på verdensmarkedet etter krigsutbruddet og drevet prisene på matvarer i været. I flere land i Europa har supermarkedene satt et tak på hvor mye solsikkeolje hver kunde kan kjøpe. I Spania har bøndene begynt å dyrke raps igjen, 40 år etter en skandale der giftig olje var blandet inn i rapsolje, som førte til anslått 5000 dødsfall og fire ganger så mange med varige skader.

AVFYRES: I dette klippet får vi se en ukrainsk S-300PT luftvernmissil i aksjon. Video: Twitter. Reporter: Magnus Paus Vis mer

EU frykter mest følgene utenfor Europa. Tunisia kjøper 53 prosent av sitt forbruk av hvete fra Ukraina, Libya 44 prosent og Egypt 26 prosent, ifølge tall fra EU-kommisjonen. India og Pakistan, med nær 1,7 milliarder innbyggere, er avhengige av Ukraina for nesten halvparten av sitt behov for hvete. Hungersnød og høye priser på mat kan utløse økonomisk krise og sosial uro som igjen kan lede til strømmer av flyktninger som før eller seinere ender i Europa.

Presidenten i EU-rådet, Charles Michel, sier Russlands angrep på Ukraina kan få «dramatiske følger for verdens matvaresikkerhet». President Ursula von der Leyen i EU-kommisjonen anklager president Vladimir Putin i Russland for å bruke det ukrainske kornet som et våpen i krigen. «Russisk artilleri bombarderer med vilje kornlåvene i Ukraina og de russiske krigsskipene i Svartehavet blokkerer utveien for ukrainske skip som er fulle av hvete og solsikkefrø», sa hun foran siste EU-toppmøte. Statsminister Mario Draghi i Italia advarte Putin i en telefonsamtale om ei matvarekrise «av gigantisk omfang og forferdelige menneskelige følger».

Men Putin legger skylda på EU. Han sier seg villig til å lette på blokaden i Svartehavet, dersom EU letter på «de ulovlige straffetiltakene» mot Russland.

EU-kommisjonen har arbeidet på spreng med å finne løsninger for å få ut kornet fra Ukraina. Man har forsøkt å få det ut med tog og lastebil til Polen og med elvebåter til Constanza i Romania. Men dette er tungvint og dyrt og i aller beste fall kan man bare få ut 20 prosent av kornet på dette viset.

EU har til og med drøftet å sette inn en militær marineoperasjon i Svartehavet, med hjemmel i den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken, for å eskortere sivile lasteskip fra havna i Odessa sør i Ukraina gjennom Svartehavet og ut i Middelhavet. Dette var oppe i samtalene under det ekstraordinære toppmøtet i EU 30. og 31. mai, da man ellers innførte nye straffetiltak mot Russland.

Men faren for trefninger med russiske krigsfartøy og krig mellom EU og Russland vil da være svært høy. Tanken på humanitær krise med sult er imidlertid like skremmende. Skal kornet ut til de som trenger det, må det ut med skip.

Ukraina har minelagt sine farvann i Svartehavet for å avverge et angrep fra russiske krigsskip. Russiske krigsskip, deri ubåter, blokkerer den viktige havna i Odessa. For å unngå faren for å ende i krig med Russland, må EU få med seg tre land på en avtale, hvis dette kornet skal mette sultne mennesker. Ukraina må fjerne minene utenfor Odessa, noe Ukraina vil gjøre dersom Russland ikke bruker dette som åpen dør for et angrep. Russland må slippe gjennom sivile handelsskip, men Putin krever da altså mindre straffetiltak fra EU. Og Tyrkia må slippe krigsskip gjennom stredet Bosporos. President Recep Tayyip Erdogan er «portvokteren av Bosporos» og kan nekte krigsskip fra land som ikke har kyst til Svartehavet å seile gjennom stredet. EU kjenner godt Erdogan som en vriompeis, som alltid stiller motkrav. Men i EU-kommisjonen tror de han vil gå med på dette ettersom det er et humanitært tiltak.

I krig og fortvilelse forsøker Ukrainas regjering på å få trukket inn FN. Å få kornet ut med jernbane, krever utbygging og ombygging av infrastrukturen som vil ta årevis, forklarte Ukrainas næringsminister, Taras Katsjka, til den franske avisa Le Monde foran siste toppmøte i EU. «Nå er våre kornsiloer fulle, med et helt års avling. Hvis vi ikke løser dette, ikke får avsetning for det, så blir 2023 verre», sier han. Uten å få solgt kornet er det ikke penger til gjødsel og drivstoff og ingen grunn til å så. «Vi forsøker å overtale FN til å forhandle fram (en avtale om) konvoier med vern fra krigsfartøy fra nøytrale land, som India, sier han.

Krigen i Ukraina rammer mennesker langt fra slagmarkene.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer