KOMMENTARER

EU vurderer «norsk» strømkriseløsning

Sosialistreiret i Brussel slår til igjen. Et nytt EU-forslag åpner for en slags konfiskering av kraftprodusenters superprofitt, til fordeling blant forbrukere for å dempe strømpriskrisa.

TEGNING: Finn Graff
TEGNING: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den pressede energisituasjonen i Europa sender både økonomiske og politiske sjokkbølger over kontinentet. På grunn av krigen i Ukraina har prisen på gass steget til himmels. Gassprisen fører også til de skyhøye strømprisene, rett og slett fordi det er den dyreste delen av energimiksen som setter totalprisen i markedet.

Europa jobber nå i ekspressfart med å gjøre seg uavhengig av russiske energileveranser. I mellomtida må kontinentet leve med at Putin utnytter sin mulighet til å manipulere prisene ved å strupe tilgangen på gass. Markedet er med andre ord satt ut av spill.

Det har gjort det nødvendig for EU å handle.

Mange ble overrasket da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tidlig denne uka varslet at det var nødvendig med en strukturell reform av energimarkedet i Europa. Her hjemme er norske politikere som har forsvart markedsløsningen for strøm blitt latterliggjort for at EU nå ser ut til å være mer ivrige etter å gripe inn. På den radikale venstresiden, hvor motstanden mot strømmarkedet er størst, er EU betraktet som et markedsliberalistisk ulykkesprosjekt. Norske politikere har altså tilsynelatende vært mer hellige enn paven.

Dette er likevel bare retorikk, og underslår det vesentlige faktum at Europa samlet sett har en helt annen mulighet enn norske politikere til å gripe inn rundt det fundamentale i energikrisen – som for eksempel gassmangelens påvirkning på strømprisen.

Nå viser det seg dessuten at EU like gjerne kan ende opp med en «norsk» løsning på strømpriskrisa – en slags strømstøtte til kundene.

Forslaget kommer fram i et lekket notat fra EU-kommisjonen, et forslag som ikke er politisk behandlet eller godkjent og dermed er å betrakte som en prøveballong.

Det radikale grepet som foreslås viser likevel hvor langt EU er villige til å gå for å løse krisa.

Forslaget har tre deler.

Første del handler om å innføre et spareprogram for strøm, likt det som EU allerede (med hell) har innført for gassforbruket.

Del to handler om å innføre et pristak på strømmen fra kraftprodusenter med lave produksjonskostnader – som mye fornybarkraft og atomkraft. Disse produsentene tjener nå penger som gress fordi det koster lite å produsere strømmen, samtidig som de kan selge den for skyhøye priser i et glohett marked.

Del tre handler om å fordele disse inntektene, altså differansen mellom pristaket og prisen i markedet – superprofitten i dagens ekstraordinære markedssituasjon, til forbrukere.

Hovedhensikten er spare strøm, omfordele penger til rammede forbrukere og næringsliv – og ikke minst; skaffe penger til veie sånn at medlemslandene faktisk har råd til det.

Dette må skje uten å risikere økt gassforbruk. Det er grunnen til at notatet advarer mot en tidligere omtalt løsning – å subsidiere gassen som brukes til elektrisitetsproduksjon for å «frikoble» gassprisen fra strømprisen, og dermed dempe prisen ut til forbrukerne.

Kommisjonsnotatets alternativ går altså den andre veien. Løsningen demper ikke prisen, men den demper belastningen ved å dele ut penger.

Den norske strømstøtteordningen kom raskt i stand fordi Norge har rikelig med penger, og fordi kraftproduksjonen i hovedsak er offentlig eid – enten av staten, fylker eller kommuner. Vi kunne altså regne med at de ekstraordinære inntektene med tid og stunder ville renne inn i statskassa.

I EU-landene er bildet mer blandet, det er en større miks av offentlig og privat eide kraftprodusenter. Forslaget vil altså ikke treffe likt i alle land, og vil måtte tilpasses. Hvordan Norge vil påvirkes av dette, er uklart. Vi vil i utgangspunktet også kunne være omfattet av EUs planer.

Et annen side ved dette, som notatet også berører, er at pristaket ikke må settes for lavt. Da vil en ødelegge for lønnsomhet og dermed investeringer i mer fornybar kraft, som EU har store planer for.

Forslaget går likevel inn i et mønster som vi kjenner igjen fra pandemien. EU tok opp store, felles lån, som ble fordelt til de landene som ble hardest rammet av corona.

Unionen går ikke av veien for radikale, omfordelende grep for å løse samfunnsutfordringer landene står oppe i.

Framstillingen av Brussel som et markedsliberalt fyrtårn er utdatert. EU må forstås som et demokratisk, pragmatisk, politisk prosjekt, der landene ved å samle makt og ressurser har større mulighet til å nå sine mål.

Akkurat nå handler det om å komme ut av russisk energiavhengighet, og gjøre det på en måte som har folkelig oppslutning. Det betyr å redde arbeidsplasser og innbyggernes privatøkonomi.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer