KOMMENTARER

Evig omkamp om Nord-Irland

EU har mistet all tillit til den britiske statsministeren, som bryter en inngått avtale når den ikke passer ham, skriver Einar Hagvaag.

MOTSTAND: Demonstranter utenfor Hillsborough Castle i Nord-Irland forsvarer protokollen om Nord-Irland i anledning et besøk fra statsminister Boris Johnson i mai. Johnson vil innføre en lov som bryter med avtalen som han inngikk med EU. Foto. AP / NTB / Peter Morrison
MOTSTAND: Demonstranter utenfor Hillsborough Castle i Nord-Irland forsvarer protokollen om Nord-Irland i anledning et besøk fra statsminister Boris Johnson i mai. Johnson vil innføre en lov som bryter med avtalen som han inngikk med EU. Foto. AP / NTB / Peter Morrison Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Statsminister Boris Johnson undertegnet i 2019 en avtale med EU, som han da kalte «formidabel», og nå forsøker han å vedta en britisk lov som bryter avtalen på noen av de aller viktigste punktene for EU. Det er hans tredje forsøk på å ta en omkamp med EU om protokollen om Nord-Irland. Han ypper rett og slett til en handelskrig med EU.

Mandag 27. juni fikk han i Underhuset flertall, med 295 mot 221 stemmer, for den nye loven i andre gangs høring. Johnson sa at loven kan bli endelig vedtatt nokså snart og tre i kraft i løpet av året. Hans forgjenger og konservative partifelle Theresa May kalte loven «ulovlig» og «unødvendig» og et brudd på en internasjonal avtale som vil svekke Storbritannia i verdens øyne.

Hver gang Johnson kommer i politisk knipe på hjemmebane, setter han i gang en ny krangel med EU. Han lå dårlig an etter avsløringene av ulovlig festing ved Statsministerens kontor mens landet var nedstengt under pandemien. 7. mai stemte 41 prosent av de konservative medlemmene i Underhuset for et mistillitsforslag mot Johnson. 17. mai kunngjorde utenriksminister Liz Truss det nye forslaget til lov. Dagen før hadde Johnson uttalt i fjernsyn: «Jo, jeg har undertegnet protokollen. Men jeg håpte og jeg trodde at våre europeiske venner ikke nødvendigvis hadde vilje til å håndheve den.»

Utsagnet er merkverdig. Protokollen om Nord-Irland var det vanskeligste punktet under forhandlingene med EU for både May og Johnson. Før dette var på plass ville ikke EU forhandle om det framtidige forholdet til Storbritannia. I oktober i fjor uttalte Ian Paisley, den yngre, parlamentariker for Demokratisk Unionistparti (DUP) i Nord-Irland, til BBC: «Til meg sa Johnson, personlig, at så snart protokollen var underskrevet, ville de endre den». (...) «Faktisk forsikret han meg at de ville rive den i tusen biter.»

Idet Storbritannia forlot EU, ble grensa mellom Irland og Nord-Irland yttergrense for EU. Denne grensa skal være åpen i tråd med Langfredagsavtalen fra 1998, som skapte fred i Nord-Irland. Men EU vil ikke godta noen åpen bakdør inn i sitt indre marked. May godtok å la Storbritannia fortsette i tollunionen og det indre markedet med de reglene som gjelder der. Men Johnson ville ha «full suverenitet». Han godtok å la Nord-Irland fortsette i tollunionen og det indre markedet, mens resten av Storbritannia gikk ut. Dermed oppsto ei tollgrense i Irskesjøen. EU-domstolen har myndighet i det indre markedet. Nå vil ikke Johnson vite av verken denne tollgrensa eller EU-domstolen lenger.

Visepresident Maroš Šefčovič i EU-kommisjonen, som har ansvar for forholdet til Storbritannia sier protokollen er en forutsetning for handelsavtalen som EU og Storbritannia undertegnet i 2020. Sagt med andre ord: Hvis Johnson vil kvitte seg med protokollen, så gjelder ikke handelsavtalen og EUs grenser stenges for britene. Tilliten til Johnson og hans folk er alvorlig svekket i EU og all velvilje er brukt opp. Utenriksministrene i Tyskland og Irland, Annalena Baerbock og Simon Coveney, advarer i et felles leserinnlegg i avisa Observer Johnson mot å undergrave «en regelstyrt internasjonal orden» ved «å ensidig bryte en internasjonal avtale». President Joe Biden i USA har tidligere advart Johnson mot å tukle med fredsavtalen for Nord-Irland. Nylig gjentok hans utenriksminister, Anthony Blinken, advarselen i en telefonsamtale med Liz Truss.

Det kommer også advarsler fra Nord-Irland, der de politiske forholdene er kraftig endret etter valget i mai. For første gang har partiet Sinn Féin fått et flertall i Stormont, parlamentet i landsdelen. Partiet kjemper for gjenforening med Irland. I et åpent brev til Johnson har 52 av de 90 folkevalgte «i de sterkeste ordelag» fordømt hans forsøk på å oppheve protokollen. «Den konservative regjeringa vil skape enorme skader på økonomien», tordner Mary Lou McDonald, lederen for Sinn Féin. Ei meningsmåling viser 55 prosent støtte for protokollen i Nord-Irland.

Unionistene i DUP, som er i krise, føler seg sveket og lurt av Johnson. Nå nekter de å ta sete i Stormont. Dermed får ikke landsdelen noen regjering.

Leo Varadkar, tidligere statsminister, nå visestatsminister og snart statsminister igjen i Irland, sier Johnson gjør en «sjokkerende» tabbe i Nord-Irland, som kan føre landsdelen ut av Storbritannia. «Det er ikke normalt for ei demokratisk regjering i et respektert land å undertegne en avtale og så vedta lover som overkjører den», sa han til BBC. Brandon Lewis, Johnsons minister for Nord-Irland, sier forholdet mellom London og Dublin er «storveis». Da svarer Varadkar: «I mitt politiske liv har jeg aldri sett det så dårlig.»

Det er krig i Ukraina, prisene stiger, klimakrisa må løses. Vesten trenger samarbeid og samhold, sier man i EU. Men Boris Johnson er mest opptatt av å redde sitt eget skinn og krige med EU. I EU håper de, og flere tror, at hans dager som statsminister er talte før han har fått gjort for mye skade. Tirsdag kveld fikk vi kanskje en forsmak på hva som kan komme: Finansminister Rishi Sunak og helseminister Savid Javid gikk begge av i protest mot statsministerens ledelse av regjeringa.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer