Nedrig, brønnpisser, historieforfalsker og ukledelig opptatt av sin egen økonomi. Siv Jensen sparer ikke på kruttet, når hun i selvbiografien «Siv. Med egne ord» omtaler Carl I. Hagen.

Først etter at politikere har gått av kommer deres sannhet og bitre kraftsalver fram. Martin Kolberg og Thorbjørn Jagland har nylig demonstrert at Haakon Lies berømte beskrivelse ennå er gyldig: «Ap er faen ikke noen søndagsskole». Nå viser Siv Jensen at Frp faen ikke er noen søndagsskole, heller.

Boka, ført i pennen av tidligere Dagbladet-journalist Gunnar Ringheim, kommer i butikkene bare et halvt år etter at Siv Jensen gikk av som partileder. Jensen ville visstnok få den ut så raskt som overhodet mulig. Hun har mye på hjertet, og særlig om forgjengeren.

Hagen bygde Fremskrittspartiet, løftet Jensen fram og utpekte henne til sin etterfølger. Men etter at hun tok over som partileder i 2006, har forholdet stadig blitt verre. Jensen versjon av dette er et nådeløst oppgjør. Men hun tar ikke noe oppgjør med seg selv og er fremdeles lojal mot sitt prosjekt.

Allerede på bokas første side kommer første spark mot Hagen: «Jeg savner ikke meg selv.» Å savne seg selv var som kjent Hagens begrunnelse for at han i 2010 stilte til valg som ordførerkandidat i Oslo. Jensen føler seg dolket i ryggen av Hagen, gang etter gang etter gang. Alle som har fulgt Frp med et halvt øye de siste 15 åra vet at hun har hatt grunn til det. Oppramsingen av hans mange utfall er likevel rystende.