Dagbladet mener at undertegnedes holdning til kvinnekvotering i bedriftsstyrer er basert på føleri, ikke fakta. De tar feil.

De forutsetter at min begrunnelse er at kvinner i styrer ville svekke lønnsomheten i selskaper, eller hindre selskaper i å børsnotere seg. Det har jeg aldri sagt eller ment. Snarer tvert imot. Jeg mener mangfold lønner seg, og at man skal være ganske bakstreversk i 2022 å mene at kompetanse og lederevner har noe med kjønn å gjøre. Dessuten har jeg også alltid ment at vi ikke har full likestilling før middelmådige kvinner har like mange posisjoner som middelmådige menn, uten at det er noe mål.

Poenget er at målet med kvotering i ASA-styrene var ikke å gi kvinner gullskjørt og styreverv, men å bidra til økt bevissthet i styrene på mangfold i selskapene de bestyrer og få opp antall kvinnelige mellomledere og ledere. Tjue år etter at kvoten ble innført er det fortsatt bare 9,3 prosent kvinnelige ledere i ASA-selskapene. Å måle kvotelovens suksess etter oppfyllelsen av en lovpålagt kvote er jo meningsløst.

Jeg vil ha flere kvinnelige ledere i privat næringsliv, fordi det er gjennom den daglige ledelsen av et selskap man påvirker organisasjonskultur, talentutvikling og rekruttering. Det har ikke blitt en radikal endring av antall kvinnelige ledere i ASA-selskapene utover det man kan forvente av et moderne samfunn ved å ha kvinnekvote i styrene. Derfor ser jeg liten grunn til å pålegge de 350 000 registrerte aksjeselskapene lete etter like mange kvinner for å fylle en kvote i sine styrer. Jeg vil at de damene i stedet skal bruke tiden sin på å gründe bedrifter og/eller lede dem, så kan de selv vurdere om de også kan og vil bruke sin tid og erfaring på å sitte i styrer i andre selskap.