Det gjorde inntrykk å se smerten i Kjell Ingolf Ropstads ansikt på pressekonferansen lørdag. Jeg håper han får vafler og trøst hos sine nærmeste nå. På pressekonferansen framsto han som en oppriktig angrende synder og svarte ydmykt på alle spørsmål. Men avgangen var uunngåelig.

Ropstad gjorde det eneste riktige ved å trekke seg både som statsråd og KrF-leder. Videre etterforskning vil vise om hans kreative skatteplanlegging er straffbar eller ikke. Den er uansett politisk uholdbar. Du kan ikke snyte på skatten og samtidig ha ansvar for statsbudsjettet. Det er så opplagt at Ropstad burde gått av tidligere.

Krisehåndteringens regel nummer én er å legge alle kort på bordet og unnskylde alt med det samme. Ropstad har gjort alt annet enn dette, og dermed latt seg drive fra skanse til skanse. Først avslørte Aftenposten at Ropstad i ti år hadde fått gratis pendlerbolig fordi han var folkeregistrert på gutterommet hjemme hos foreldrene. Det var flaut for familiefaren som i mange av disse åra har eid og leid ut bolig i Oslo-området. Ropstad bedyret at han ikke hadde forsøkt å utnytte systemet, men ville heller ikke betale noe tilbake. Han mente nemlig at han ikke hadde brutt noen regler.