Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kunngjorde sin avgang forrige uke, ga han også uttrykk for at han ikke kan komme seg fort nok ut av politikken. Han trakk seg også som nestleder i Senterpartiet og sa at han ikke vil stå på stortingslista i 2025. Fram til da må han, enten han vil eller ikke, møte på Stortinget. Det aksepterer han, men han vil helst ikke. Den såkalte ombudsplikten gjør at folk som stiller til valg forplikter seg til å ta imot valget og sitte ut perioden. For stortingsrepresentanter er det til og med grunnlovsfestet. «De valgte representantene er medlemmer av Stortinget i fire sammenhengende år,» heter det i Grunnloven paragraf 71.
«Det er et regelverk som Stortinget kanskje burde ha kikka på,» sa Moe og viste til at det i alle andre parlamenter i verden er mulig å trekke seg. Dette er for øvrig regler Stortinget kikker på rett som det er, men heller ikke i proposisjonen til ny valglov legges det opp til å endre den norske praksisen. For det er gode grunner for den norske ordningen.
Først og fremst er det en understreking av at det å bli valgt til et verv er en personlig ting. Enda viktigere er det at en representant ikke kan presses ut av eget parti eller for den saks skyld bli skviset ut av folkelig press eller krav fra utenforstående institusjoner eller organisasjoner. Det kan være en nødvendig beskyttelse når de står i kontroversielle saker eller for eksempel blir underlagt politietterforskning. Dette vernet er grunnleggende, selv om det også rammer de som frivillig vil slutte.
Tilbud om en god stilling er altså ikke nok for å slutte og det er også en beskjed til dem som melder seg på om at de må stå løpet ut, selv om de for eksempel ikke får være statsråd lenger.
Riktignok har Stortinget bevilget seg selv noen unntak. De som blir utnevnt til statsråder får naturlig nok midlertidig fritak fra Stortinget, men det har også vært gjort unntak for personer som får høye internasjonale verv. Det mest spektakulære tilfellet er at Jens Stoltenberg ble innvilget permisjon da han ble utnevnt til generalsekretær i Nato i 2014.
Valglovgivningen er også streng når det gjelder plikt til å ta imot vervet ved valg til kommunestyrer og fylkesting. Ideen bak ombudsplikten er like gammel som den norske konstitusjonen: alle har et ansvar for fellesskapet ved å delta i behandlingen av samfunnsmessig viktige saker. Et avgjørende poeng er også at flest mulig skal kunne velges som folkets representanter. Så får vi heller leve med at noen føler seg bastet og bundet til Løvebakken.
