LEDER

Klimapolitikk i det nye Stortinget:

Får fire harde år

Alt handler ikke om olje i klimapolitikken, men det er ingen trøst for det nye Stortinget. Og i alle fall ikke for den nye regjeringen.

FORHANDLINGSKAMERATENE: Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre møtte fredag i det nye Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB
FORHANDLINGSKAMERATENE: Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre møtte fredag i det nye Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Klimademonstranter er et vanlig innslag foran Stortinget. Den brede mobiliseringen med over ti organisasjoner da det nye Stortinget skulle samles fredag, har likevel historisk resonans. For tjue år siden møtte Jens Stoltenberg klimademonstranter da han presenterte sin nye regjering. Stoltenbergs første regjering var nettopp dannet etter å ha kastet Kjell Magne Bondevik som statsminister fordi han ikke ville bygge gasskraftverk i Norge.

SLALÅM: Jonas Gahr Støre blir spurt om det blir slalåmkjøring i saker med høyresiden. Video: NTB Vis mer

Bakteppet er noe av det samme for forhandlingspartnerne Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold, som møtte på Løvebakken fredag. Klimasaken har vært formende for det som sannsynligvis blir den nye regjeringskonstellasjonen, i og med at SVs brøt ut etter sonderinger hvor oljepolitikken sto sentralt.

Den nye regjeringens utfordringer starter kanskje der, i oljepolitikken hvor SV vil måtte kreve et slags gjennomslag i første budsjettforhandling nå i høst, men det slutter på ingen måte med diskusjonen om sokkelen. Det er nesten vanskelig å se enden på utfordringene, som vil kreve ny og effektiv politikk på en rekke områder, raskt.

Letevirksomhet etter ny olje har blitt en viktig symbolsak i valgkampen, men er bare én del av en rekke problemstillinger for hvordan Norge skal nå målene i Paris-avtalen. Faktisk spiller letevirksomhet ingen rolle for det første, og ganske akutte målet: Å kutte 50-55 prosent av Norges utslipp innen 2030.

Ambisjonene er gode, både hos Ap og Sp. Ap har satt seg et ganske hårete mål om 55 prosent kutt i hele økonomien innen 2030. De vil altså ikke spare industrien (ikke-kvotepliktig sektor) fra det nasjonale nålet, og begrunnelsen er logisk – industrien må uansett omstilles mot et nullutslippssamfunn som står for døra. Senterpartiet støtter Paris-målene som regjeringen har meldt inn om 50-55 prosent kutt innen 2030. Her er det altså nesten harmonisk stemning.

Gjennomføringen vil bli preget av langt mer hyl og skrik. Ap vil bruke det forskningen sier er det mest effektive tiltaket: Øke prisen på utslipp (CO2). Dette vil ikke Sp være med på, men partiet har ikke sannsynliggjort en alternativ rute ned mot dramatisk lavere utslipp. Kompromiss om unntak for distrikt, drivstoff og utvalgte næringer vil gi mindre kutt, som igjen vil kreve kraftigere tiltak på andre områder. Disse tiltakene kan ikke bare utredes og skyves på fram i tid, de må gjennomføres.

Senterpartiet ønsker et CO2-fond for transport, og et klimafond for landbruket. Tanken er å stimulere næringer til å utvikle teknologier og løsninger som kutter utslipp, og tanken er god. Men den er dyr. Regjeringen vil ikke ha råd til alle næringer som ønsker slike fond. Effektiviteten i de som opprettes må evalueres og eventuelt skrotes hvis de ikke innfrir.

Både Ap og Sp snakker nå mye om grønne industrisatsinger. Å realisere planene vil likevel være vanskeligere med et dårligere forhold til vår viktigste handelspartner, EU. En Ap/Sp-regjering vil måtte utforme rammeverk for dette som spiller sammen med utviklingen i EU – en økonomisk gigant som nå utformer detaljert politikk for å klare denne omstillingen. Regjeringen må legge vekk kjepphester for å lykkes i klimapolitikken, og er dømt til å mislykkes hvis ikke saken får høyeste prioritet.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer