KOMMENTARER

Farefull ferd gjennom dødsspiralen

Konfliktnivået mellom Iran og Israel stiger kraftig.

MEKTIGE AYATOLLAER: Iranske myndigheter viste fram mye av sitt våpenarsenal da 42-årsdagen for den islamske revolusjonen ble feiret 10. februar. Bildet er fra Frihetsplassen i Teheran. Foto: Ebrahim Noroozi/AP/NTB Scanpix
MEKTIGE AYATOLLAER: Iranske myndigheter viste fram mye av sitt våpenarsenal da 42-årsdagen for den islamske revolusjonen ble feiret 10. februar. Bildet er fra Frihetsplassen i Teheran. Foto: Ebrahim Noroozi/AP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Lørdag skjedde det igjen, denne gang utenfor det syriske oljeraffineriet i Baniyas ved Middelhavskysten. En iransk oljetanker ble angrepet – trolig av israelerne. Meldingene gikk ut på det dreide seg om et droneangrep med utspring i libanesisk territorialfarvann. Der opererer israelske krigsskip med ujevne mellomrom.

Nå venter man bare på en iransk gjengjeldelsesaksjon, for slikt er vanlig i skyggekrigen mellom Israel og Iran. På denne måten får dødsspiralen en ny omdreining.

Når israelerne ber iranerne hoppe, hopper de, men foreløpig ikke så høyt.

KRØLL: Alt gikk som det måtte gå da USAs president Joe Biden inviterte 40 stats- og regjeringssjefer til et digitalt klimatoppmøte. Det ble selvsagt surr med teknikken. Video: AP / NTB Vis mer

Aksjoner og motaksjoner har vært vanlige i det sterkt betente forholdet mellom Israel og Iran i mange år. Men det har toppet seg i år, og årsaken er Joe Bidens inntreden i Det hvite hus. Han han satt i gang prosessen med å gjenoppta atomforhandlingene med Iran, noe Israel, anført av sin korrupsjonstiltalte statsminister Benjamin Netanyahu, ikke vil ha noe av.

I løpet av de siste ukene er mer enn et dusin iranske skip lastet med olje til Syria angrepet av israelerne, stort sett i Rødehavet. Flere israelske skip er angrepet av iranerne i motaksjoner. Hittil har dette nesten vært for en barnelek å regne, for skadene på båtene har vært minimale. I de fleste tilfellene har det dreid seg om små magnetminer festet til skipenes skrog.

Situasjonen ble mer alvorlig 11. april da lyset gikk i det iranske anrikningsanlegget i Natanz, etterfulgt av en eksplosjon som ødela en rekke sentrifuger. Iranerne la straks skylda på Israel, og israelske myndigheter har ikke benektet at de sto bak. Tvert om har israelske og amerikanske etterretningskilder overfor The New York Times bekreftet at det var en israelsk aksjon. Iranerne lovet å hevne seg ved å angripe israelske atominstallasjoner.

Sist tirsdag var det en eksplosjon ved en israelsk fabrikk for avanserte våpen. Ifølge fabrikkens ledelse skjedde dette under «en rutinetest», men flere spekulasjoner gikk i retning av Iran. Torsdag slo et bakke-til-luft-missil avfyrt fra Syria ned på israelsk territorium bare tre mil fra atomanlegget i Dimona. Missilet var etter all sannsynligvis avfyrt mot et israelsk fly som bombet i Syria, men det er ikke til å unngå at det spekuleres om dette i stedet var en bevisst advarsel fra presteskapet i Iran, levert av iranernes syriske allierte.

Uansett er det israelerne som sitter med de beste kortene i denne skyggekrigen. Flere tidligere israelske aksjoner mot iranske atomanlegg og drap på iranske atomforskere viser at israelerne har dyktige agenter inne i Iran. De har også avanserte dataprogrammer som kan hacke seg inn i iranske systemer, først og fremst Stuxnet, et av verdens fremste spionprogrammer. Det er utviklet av amerikansk og israelsk etterretning og brukes i cyberaksjoner av begge landene. Iranerne har ikke så avanserte programmer, men de har likevel klart å hacke seg inn i israelske datasystemer.

Den økte spenningen mellom Israel og Iran har ikke minst å gjøre med at de internasjonale forhandlingene om Irans atomprogram forsøkes gjenopptatt gjennom sonderinger i Wien. De startet i begynnelsen av måneden, med representanter for FNs vetomakter, EU og Tyskland sittende på ett hotell og den iranske delegasjonen på hotellet tvers over gata. Foreløpig kan man bare gjette seg til om partene har snakket direkte med hverandre, men framdriften skal ikke være så stor. Det er ikke så merkelig. USA vil beholde en rekke av sanksjonene Donald Trump påtvang iranerne under sin presidentperiode, mens Iran på sin side krever at alle sanksjoner mot landet fjernes.

Som et svar på israelernes angrep på Natanz-anlegget gjorde iranerne forrige helg det klart at landet vil øke anrikningsgraden av uran fra tjue til 60 prosent. For å kunne lage atomvåpen må graden være oppe i 90 prosent. Men denne siste iranske opptrappingen har ikke gjort samtalene i Wien lettere. Akkurat det kan jo Netanyahu være fornøyd med.

Det bekymrer imidlertid israelerne sterkt at landet nå er på kollisjonskurs med USA. Derfor setter Netanyahu denne uka i gang en diplomatisk storoffensiv i Washington for å få amerikanerne til å bremse forsøket på å få atomforhandlingene med Iran i gang igjen. Det spørs om utsendingene vil lykkes.

Men Joe Biden og hans administrasjon vet utmerket godt at USA må kommer til israelernes hjelp dersom det skulle bryte ut full krig med Iran. En slik krig vil få konsekvenser langt utenfor Midtøsten.

Foreløpig ønsker verken Iran eller Israel en kraftig opptrapping av den pågående konflikten. Men begge land spiller høyt fordi en tilfeldighet eller en feilvurdering kan starte et armageddon.

Ferden gjennom dødsspiralen er farefull.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer