DEBATT

Atomvåpenforbud

Faren for atomvåpen øker

Det er skremmende at Michael Tetzschner undergraver normen atomvåpenforbudet skaper, og tviholder på ideen om at det å true andre land med bruk av masseødeleggelsesvåpen bidrar til vår trygghet.

MASSEMORD: Atomvåpenforbudet etablerer en ny og strengere norm mot atomvåpen, og er uttrykk for at et flertall av verdens stater anser det som utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
MASSEMORD: Atomvåpenforbudet etablerer en ny og strengere norm mot atomvåpen, og er uttrykk for at et flertall av verdens stater anser det som utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

122 stater, et overveldende flertall av FNs medlemsland, vedtok i 2017 et forbud mot atomvåpen. Nå har 50 stater ratifisert avtalen og forbudet trer i kraft. Som et lite land har vi alt å tjene på å støtte multilaterale avtaler i FN og bygge opp under en rettsbasert verdensorden.

Folkerettens kanskje viktigste funksjon er å etablere normer og markere hva vi som internasjonalt samfunn godtar. Atomvåpenforbudet etablerer en ny og strengere norm mot atomvåpen, og er uttrykk for at et flertall av verdens stater anser det som utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile.

Det er skremmende at Michael Tetzschner undergraver normen atomvåpenforbudet skaper, og tviholder på ideen om at det å true andre land med bruk av masseødeleggelsesvåpen bidrar til vår trygghet.

FNs atomvåpenforbud endrer dynamikken i internasjonalt nedrustningsarbeid. Stilt ovenfor den nye avtalen, blir Norge og andre land i allianser med atomvåpenstater tvunget til å velge: Ønsker vi å forsvare noen staters mulighet til å inneha atomvåpen, eller vil vi være med på den globale dugnaden for å stigmatisere disse masseødeleggelsesvåpnene.

I motsetning til Tetzschner, mener generalsekretær i FN, António Guterres, at den femtiende ratifikasjonen og forbudets ikrafttredelse «representerer et meningsfullt engasjement for den totale avskaffelse av atomvåpen». Peter Maurer, president i Den internasjonale Røde Kors komiteen, kaller ikrafttredelsen «en seier for menneskeheten».

Verden endrer seg ikke over natta når FNs atomvåpenforbud trer i kraft, men over tid har universelle normer effekt.

Det er ikke uten grunn atomvåpenstatene har brukt betydelige ressurser på å motarbeide forbudstraktaten. USA har gått så langt at de har oppfordret stater som allerede har sluttet seg til traktaten, til å trekke sin ratifikasjon. Det vitner om at avtalen er alt annet enn en papirtiger. Avtalen bidrar til det atomvåpenstatene frykter: Stigmatisering av atomvåpen og forsterket press på atomvåpenstatene om å opprettholde forpliktelsen under Ikkespredningsavtalen om å ruste ned.

ARKTIS: Russland og Vladimir Putin setter inn store ressurser på å dominere havområdene nord i Arktis. Video: CNN Vis mer

Faren for bruk av atomvåpen er større en noen gang tidligere. Atomvåpenstatene ignorer sine nedrustningsforpliktelser. INF-avtalen mellom Russland og USA har falt. USA har trukket seg fra Iran-avtalen og fra Open Skies-avtalen. Om ikke USA snur, går også New START-avtalen ut i februar neste år. Da står USA og Russland, som til sammen har over 90 prosent av verdens atomvåpen, uten begrensninger på sine arsenal.

Tetzschner påstår at Norge ville blitt irrelevant dersom vi signerte forbudstraktaten. Hvilken innflytelse er det Norge besitter i dag som vil forsvinne om vi slutter oss til forbudet? Dersom vi har noen form for innflytelse over USAs atomvåpenpolitikk, hvorfor har ikke da Norge forhindret kollapsen vi er vitne til i rustningskontrollregimet?

Tetzschner har minst to forklaringsproblem.
1) Hvorfor er det så viktig å ta avstand fra en FN-avtale som fordømmer besittelse, trusler om bruk og bruk av atomvåpen dersom den bare er en papirtiger?

2) Dersom norsk tilslutning til forbudet gjør oss irrelevant, må det bety at vi har hatt en viss innflytelse så langt. Hvordan har Norge brukt denne innflytelsen til å fremme nedrustning de siste åra?

Regjeringen har konkludert med at det ikke er juridiske motsetninger mellom Norges Nato-medlemskap og tilslutning til forbudstraktaten. Det handler om politisk vilje.

Vi vet at andre NATO-land ser til Norge. Stikk i strid med Tetzschners påstand kan vi, ved å støtte FNs atomvåpenforbud, igjen gjøre Norge relevant i arbeidet for en verden fri for atomvåpen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer