KOMMENTARER

«Familien Bridgerton»

Fargeblind casting – er det framtida?

«Familien Bridgerton» er bare én av tv-seriene som har som ambisjon å gjøre kostymedramaene mer mangfoldige.

FARGEBLIND: «Familien Bridgerton» lar britiske kongelige og aristokrater fra 1800-tallet være mørke i huden, og går slik sett inn i en tydelig tendens for fargeblind casting i filmer og tv-serier. Er det fremtiden vi ser? Foto: Netflix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

1800-tallet er ikke hva det en gang var. I øyeblikket er Netflix-serien «Familien Bridgerton» en kolossal suksess, og skal være på strømmegigantens egen ti-på-topp-liste i 76 land. «Familien Bridgerton» tar seeren med til velkjente omgivelser, nærmere bestemt London tidlig på 1800-tallet, der intriger knyttet til hvem som skal gifte seg med hvem utspiller seg i salonger og ballsaler.

Men dette er et litt annerledes blikk på denne verdenen enn den klassiske Jane Austen-filmatiseringen: «Familien Bridgerton» har både hvite og svarte skuespillere i hovedrollene, og presenterer kongelige og aristokrater med langt mørkere hud enn hva kostymedramaenes kjernepublikum er vant til å se.

«Familien Bridgerton» går på denne måten inn i en tydelig trend. I våres kom den bekmørke komiserien «The Great», en svært stilisert versjon av livet ved det russiske hoffet til Katarina den store, der tsarens omgangskrets var spilt av skuespillere både med majoritets- og minoritetsbakgrunn. Og i sommer var det premiere på en ny filmatisering av Charles Dickens’«David Copperfield», der tittelrollen ble spilt av indisk-britiske Dev Patel. Patel var omgitt av birolleinnehavere med familiebakgrunn fra alle verdenshjørner, og denne tendensen gir grunn til å spørre: Er det framtida til de historiske dramaene vi nå ser begynnelsen på?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer