1800-tallet er ikke hva det en gang var. I øyeblikket er Netflix-serien «Familien Bridgerton» en kolossal suksess, og skal være på strømmegigantens egen ti-på-topp-liste i 76 land. «Familien Bridgerton» tar seeren med til velkjente omgivelser, nærmere bestemt London tidlig på 1800-tallet, der intriger knyttet til hvem som skal gifte seg med hvem utspiller seg i salonger og ballsaler.

Men dette er et litt annerledes blikk på denne verdenen enn den klassiske Jane Austen-filmatiseringen: «Familien Bridgerton» har både hvite og svarte skuespillere i hovedrollene, og presenterer kongelige og aristokrater med langt mørkere hud enn hva kostymedramaenes kjernepublikum er vant til å se.

«Familien Bridgerton» går på denne måten inn i en tydelig trend. I våres kom den bekmørke komiserien «The Great», en svært stilisert versjon av livet ved det russiske hoffet til Katarina den store, der tsarens omgangskrets var spilt av skuespillere både med majoritets- og minoritetsbakgrunn. Og i sommer var det premiere på en ny filmatisering av Charles Dickens’«David Copperfield», der tittelrollen ble spilt av indisk-britiske Dev Patel. Patel var omgitt av birolleinnehavere med familiebakgrunn fra alle verdenshjørner, og denne tendensen gir grunn til å spørre: Er det framtida til de historiske dramaene vi nå ser begynnelsen på?