Retten til innsyn i offentlige dokumenter er en hjørnestein i det norske demokratiet. Det sørger for at pressen kan stille politikere til veggs for de beslutningene de tar, og dermed bidra til en opplyst debatt for velgerne. Det må ikke rokkes ved.

Gjennom en rekke saker har VG dokumentert hvordan tidligere finansminister og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, skal ha holdt tilbake innsyn i offentlige dokumenter rett før valget i fjor. Sist i rekken er en avsløring om at Sanner ville holde tilbake et dokument slik at det ikke rakk fristen for å gå i trykken i Dagens Næringsliv rett før velgerne skulle til stemmeurnen. Det i seg selv er kritikkverdig, men begrunnelsen er enda farligere.

Selv om offentleghetslova slår fast at slike dokumenter skal være sendt «uten ugrunnet opphold», sier Sanner som finansminister at han ikke vil ha en offentlig debatt om temaet «i en oppjaget valg­kamp­innspurt».

Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen, kaller det hele «et overlagt brudd på en av Grunnlovens viktigste prinsipper». Det er alvorlige beskyldninger, men dessverre ser han ut til å ha rett.

Sanner ser ut til å ha latt partipolitikk trumfe offentlighetsloven. Det må ikke få fotfeste. Med en gang det blir aksept for noe slikt blant våre ledende politikere, blir det norske demokratiet svakere. Dersom flere statsråder holdet tilbake dokumenter, selv om det bare er noen dager, med begrunnelsen om at det «passer bedre» en annen gang, så er vi på galt spor.

Sanners oppførsel er et alvorlig tillitsbrudd. Demokratiet hviler på både formelle og uformelle regler og institusjoner. Hvis VGs opplysninger stemmer, kan dette være et brudd på de formelle reglene i demokratiet, men en holdning om at det er akseptabelt å holde tilbake informasjon fra pressen og velgerne, står også i fare for å undergrave de uformelle reglene som skaper tillit.

Innsynsbegjæringer er et av den frie pressens viktigste verktøy for å bidra til en opplyst debatt, og å stille politikere ansvarlige for valgene de tar. Det er velgerne som skal bestemme når de vil ha en offentlig debatt, ikke en skuddredd finansminister rett før et stortingsvalg.