LEDER

Dagbladet mener:

Farlige julenisser

Politiet og etterretningen får som regel alt de peker på av regjeringen og Stortinget. Det er en trussel mot personvernet.

VIL OVERVÅKE: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl la forrige uke fram et lovforslag som vil la PST lagre mer data. Foto: Javad Parsa / NTB
VIL OVERVÅKE: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl la forrige uke fram et lovforslag som vil la PST lagre mer data. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

«Når jeg går på toalettet låser jeg døra. Men det er ikke fordi jeg har tenkt å gjøre noe ulovlig der inne». Ordene tilhørte den tidligere direktøren i Datatilsynet, Georg Apenes, og kan være verdt å minne om i disse tider.

Det er en vanlig tankegang at når myndighetene vil overvåke mer, så er det bare de som har gjort noe galt som har noe å frykte. Lovlydige borgere kan fortsette som før, sies det.

Det er dessverre ikke slik det fungerer.

Justisdepartementet la forrige uke fram et forslag om at Politiets sikkerhetstjeneste skal få samle inn og lagre data fra såkalt «åpne kilder på nett» i fem år. Det betyr at det du skriver på sosiale medier, i kommentarfelt og andre steder på natt, kan lagres hos politiet i årevis.

Når politiet og etterretningen ber om å få overvåke mer, så innfrir regjeringen og Stortinget som regel det ønsket. De gjør seg selv til farlige julenisser, som innvilger dårlig begrunnede ønsker om å overvåke stadig mer av det vi gjør på internett. Det er det god grunn til å advare mot.

Både PST og Etterretningstjenesten har de siste åra fått stadig flere muligheter til å samle inn og lagre data om kommunikasjonen vår. Det er blant annet snakk om masselagring av metadata, lagring av IP-adresser, flere skjulte overvåkningsmetoder og registrering av flyreiser. Det er en innskrenkning av personvernet, og det er med på å true ytringsfriheten og informasjonsfriheten. Ikke bare for kriminelle, men for alle.

I et høringssvar skriver Datatilsynet at de er bekymret for en betydelig nedkjølingseffekt – at vi endrer atferd når noen titter oss over skuldra. Det er nemlig ikke bare kriminelle som påvirkes av mer overvåkning. Det gjør vi alle.

I en undersøkelse Datatilsynet har gjennomført, svarer 16 prosent at de har unnlatt å delta i en debatt i kommentarfelt eller på Facebook fordi de er usikre på om myndighetene kan få tilgang til informasjonen. Undersøkelser fra andre land viser liknende effekter for hvilke ord man søkeord man benytter seg av.

«Samlet sett innebærer dette at myndighetenes mulighet til å overvåke borgerne har blitt betydelig utvidet de siste åra», som Datatilsynet skriver i høringssvaret. Likevel går det nesten upåaktet hen.

For de som ønsker mer overvåkning passer det som regel inn en forklaring om at regelverket må «moderniseres» og holde tritt med samfunnsutviklingen. Det er som regel et skalkeskjul for å innføre mer overvåkning, og vi bør si nei til det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer