Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Farvel til nyliberalismen

Etter 11. september har verden atter begynt å børste støvet av teorier om en sosialt forankret økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Markedsevangelistenes budskap om et globalt, selvregulert kapitalistisk system gir i dag dårlig gjenklang hos de fleste. Nyliberale eller nyklassiske teser som at økonomien nok kan ordne seg selv, bare staten holder seg unna, virker i dag mest som uvitende snakk fra en historisk epoke i en fjern fortid i psykologisk forstand. I mellomtiden har det skjedd noe. Virkeligheten kom styrtende ned i hodene våre den 11. september. Dermed kom de siste tiårs nyliberale økonomiske æra på vikende front.

Nedgangstidene i verdensøkonomien satte inn før angrepet den 11. september. I den forstand kan man si at angrepet forsterket en prosess som allerede var i gang. Det viktige er imidlertid hvordan sentrale politiske aktører har reagert på den nye situasjonen. Skattelettepresident Bush snakker mye om offentlige budsjetter, men i økende grad i positive vendinger. Nå handler det om å sprøyte penger inn i økonomien, ikke bare gjennom skattelettelser, men også gjennom en høyere grad av offentlig ansvar. I tillegg får terrorutsatte sektorer enorme overføringer. Amerikanerne griper nå inn i økonomien på måter som var fjerne i oppgangstider preget av nyliberale politiske idealer. De nye tonene fra USA minner litt om tradisjonell keynesiansk motkonjunkturpolitikk - og det i det nyliberale hovedkvarter.

Press

EUs pengeunion er også kommet under press på oppløpssiden mot sitt nirvana med fysisk introduksjon av euro fra nyttår. Stabilitetspakten, som setter økonomiske rammer for eurolandene for å harmonisere deres økonomiske utvikling, inneholder elementer som er blitt mer problematiske. Ikke minst gjelder dette begrensninger på deltakerlandenes budsjettunderskudd. Når nå selv USA har bevilget seg en kraftig økning i sitt budsjettunderskudd for å stagge nedgangstidene, virker det meningsløst at ikke europeiske velferdsstater skal kunne gjøre det samme. Flere mener nå at en oppmykning av kriteriene i stabilitetspakten er i emning. Både Europa og USA velger dermed å bruke offentlige budsjetter for å møte nedgangstidene, og deres politikk bryter i økende grad med nyliberale teser om passive og ikke-intervenerende stater.

Global

Angrepet mot USA kom fra fundamentalistiske kretser organisert fra fattige land. Fattigdom i den tredje verden gir næring til fundamentalisme på samme måte som fattigdom i den vestlige verden historisk har skapt sosiale bevegelser med det formål å styrte det herskende system. Etterkrigstidens sosialt forankrede økonomi i den vestlige verden er tuftet på denne lærdommen. For å ivareta det økonomiske og politiske systemets legitimitet, skulle alle samfunnsgrupper tilfredsstilles. Likhet, ikke bare ved muligheter, men også ved resultat, ble etterkrigstidens sosiale kompromiss i Vest-Europa. Dette ble praktisert ved kontroll av finanssystemet gjennom Bretton Woods-regimet, offentlig velferd og omfordeling, samt en sterk statlig inngripen i økonomien, ikke minst for å sikre sysselsettingen.

Verden har nå havnet i en krise gjennom et lignende legitimitetsproblem som det vi opplevde i mellomkrigstiden. De som står på utsiden tyr til det ekstreme. Global fattigdom har vokst seg til en trussel mot fred og stabilitet for hele verden, og bør derfor møtes med et lignende økonomisk regime som det Vesten hadde etter krigen - en global sosialt forankret økonomi. En forutsetning for en varig og stabil politisk økonomi er at alle nyter godt av den - også de svakeste.

WTO og FN


De nye forhandlingsrundene i Verdens handelsorganisasjon er en god anledning til å ta fatt i dette. De forhandlende stater har hatt rikelig anledning til å studere sammenhengen mellom økonomiske regimer, fattigdom og sosiale bevegelser. Det avgjørende blir at de ulike politiske aktørene tar med seg denne realpolitiske bagasjen til forhandlingsbordet. Dermed kan forhandlingene få det aspekt at fattige land i sterkere grad må profittere på endringer i det globale handelsregimet.

Sammen med økt kollektiv innsats gjennom FNs utviklingsarbeid vil dette kunne bidra til at mange av verdens fattigste land kommer på beina økonomisk og sosialt. Dette vil øke livskvaliteten for verdens fattige, men vil sannsynligvis også slå positivt tilbake på oss selv ved at fattigdommen som gir næring til fundamentalisme svinner. Det er de som ikke har noe å tape som er mest villige til å ofre alt for sin sak.

Hele Norges coronakart