KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Fascismen taper i Europa

Vladimir Putin har rett, fascismen taper i Europa. Etter den russiske presidentens aggressive tale fredag, fikk han svar på tiltale lørdag. Russerne rømte byen Lyman.

UKRAINERNE TAR LYMAN: Mens Vladimir Putin feirer i Moskva, taper han på slagmarken i Ukraina. Foto: NTB
UKRAINERNE TAR LYMAN: Mens Vladimir Putin feirer i Moskva, taper han på slagmarken i Ukraina. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Og med russiske soldater på rømmen i Ukraina, så taper fascismen fotfeste i Europa. Grunnen er åpenbar, og ble enda mer åpenbar under Putins tale fredag da han feiret innlemmelsen av de fire fylkene Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja, og Kherson. For mens Putin i sin rasende tale ga Vesten skylda for all verdens ondskap, mens Russland framsto som verdens håp og redning, så grep den russiske presidenten til et ideologisk ankerfeste han tidligere har vært forsiktig med å bruke. Mot slutten av sin tale hyllet han den russiske fascismens fanebærer Ivan Iljin (1883 - 1954). Putin siterte Iljin slik:

- Jeg tror på de åndelige kreftene til det russiske folket og aksepterer dets historiske skjebne, som mitt instinkt og som min vilje. Hans (Russlands) ånd er min ånd, hans skjebne er min skjebne; hans lidelse er min sorg, hans framgang er min glede.

ANNEKTERER OMRÅDER: Vladimir Putin erklærte fredag valgseier i de såkalte folkeavstemningene i fire områder i Ukraina. Vis mer

Denne høysangen griper rett inn i krigen i Ukraina. Iljin ville ha et religiøst fundamentert diktatur, med vekt på den ortodokse kirkas åndelige kraft. Han mente at fascismen i Europa hadde rett fordi den utgikk fra en nasjonal-patriotosk følelse. Han var monarkist, selv om han var sterkt kritisk til den siste tsar, Nikolaj II. Og han mente at Det russiske imperiet var Russlands rett, og at en oppsplitting av imperiet, og helt eksplisitt et selvstendig Ukraina, innebar imperiets slutt, og dermed også slutten for Russland selv.

Under hele Putins felttog i Ukraina ligger disse og liknende tanker under som en rød tråd. «Russlands historiske land kommer hjem». Underforstått; imperiet blir seg selv igjen, slik ble Putins tale introdusert på statlig russisk TV fredag, for også TV snakker Iljins språk.

Og selv om Putins tale for det meste var ytterliggående utfall mot Vestens historie og verdier - «de vil vi skal være deres (Vestens) koloni» -så var tanker om Russland som verdens frelser og alternativ også til stede. Men vi har aldri før sett den russiske presidenten mer ytterliggående og virkelighetsfjern, enn i fredagens tale. Den var ment å være historisk, som noe for historiebøkene, men talen framsto som mer hysterisk enn historisk.

For hva skjedde bare et døgn etter at Putin høytidelig hadde proklamert de ulykkelige ukrainske fylkene som en del av Russland? Jo, da falt en annen viktig by for Putins Russland. Byen Lyman i Donetsk er nok et strategisk viktig trafikk-knutepunkt som ukrainerne har erobret tilbake. Fredag, praktisk talt under Putins tale, ba de russiske offiserene i den omringete byen Lyman om tillatelse til å trekke de 5 500 soldatene tilbake mens det ennå var tid. De fikk nei, og i skrivende stund vet vi ikke hvor mange russiske soldaters liv det har kostet.

Allerede mens Putin snakket var det klart hvordan slaget om Lyman ville ende. Likevel sa Putin i sin tale at han ville at «Ukrainas herskere» - Vesten - skulle høre oppmerksomt på ham. For de fire fylkene som akkurat da - ifølge den russiske feiringen i Moskva - ble russiske, ja de ville være russiske «for alltid», sa Putin. Bortsett fra byen Lyman, som falt neste dag. Selv om Putin lovte å forsvare dette landet - også denne byen - «med alle midler».

Hadde det rabla for mannen? Det er ikke godt å si. For ansiktene til Det nasjonale sikkerhetsrådet, som satt på første benk, regjeringen, som satt på annen, religiøse og militære ledere, og guvernører fra provinsene, som satt på tredje og fjerde, røpet ingen andre følelser enn stort alvor, og - etter alt å dømme - mye bekymring. Det var ingen smil, og ingen glede, som da Krim ble annektert i 2014, i en helt tilsvarende seremoni, i det samme rommet i Kremls storstue, St. Georg rommet.

Putins viktigste hensikt med sin tale var å overbevise folket om at Russland må og kan vinne krigen mot Ukraina, som fortsatt - tross mobiliseringen - heter Den militære spesialoperasjonen. Men ifølge meningsmålinger sliter han i motbakke. Mens 48 prosent i august mente at «militæroperasjonen» burde fortsette, var tallet sunket til 29 prosent etter nyheten om mobiliseringen for ei uke siden.

Vladimir Putin spiller rulett med skjebnen. Han lener seg på fascistisk tankegods for å forsvare krigen. Han begår krigsforbrytelser i et forrykende tempo, og har ikke noe alternativ til å vinne. Den gode nyheten er at fascismen likevel taper terreng i Europa.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer