«Fedreland og Liv» er en slags ny nasjonalsang for de opprørske demonstrantene på Cuba, som dukket opp i tusentall i flere byer på øya søndag og øyensynlig tok president Miguel Díaz-Canel og hans regjering på senga. Det er en sang laget og spilt inn av ei gruppe kubanske rappere i hovedstaden Havana og Miami i USA, som de la ut på internett i februar. «Fedreland og Liv» («Patria y Vida») er en bitter-humoristisk vri på det revolusjonære valgspråket «Fedreland eller Død» («Patria o Muerte») som den avdøde høvdingen og presidenten, «el comandante» Fidel Castro, hadde med i alle sine taler. Ansiktet til Fidel ses ennå på vegger her og der med dette slagordet.

De unge på Cuba, som aldri var med på revolusjonen i 1959, vil ha både fedreland og liv, heller leve enn å dø – av sult mens de står i kø eller av coronavirus fordi de ikke får vaksine. Og det gjelder åpenbart flere enn de unge.

Demonstrasjonene i byer og landsbyer utover landet var de største man har sett etter midten av 1990-tallet, da hjelpen fra Sovjetunionen forsvant. El Maleconazo skjedde i Havana 5. august 1994 og ble raskt slått ned. Etterpå kastet mer enn tretti tusen kubanere seg i sjøen med flåter og bilringer for å dra over sundet til USA, mens myndighetene så en annen vei. Men til forskjell fra da fikk protestene nå et nasjonalt omfang takket være internett og sosiale medier. Bare dråpevis har det etter hvert kommet fram hva som skjedde, på grunn av stadige avbrekk for både internett og mobilnettet.