DEBATT

Energipolitikk:

Feil medisin mot høye strømpriser

Partiet Rødt vil utsette åpningen av en ny kraftkabel til Storbritannia, av frykt for stivere strømpriser på kort sikt. Men å si nei til kraftutveksling blir som å pisse i buksa for å holde varmen.

STRØM DIT DET TRENGS: Det er bra for husholdningenes gjennomsnittspris at vi kan dele: Land som til enhver tid har størst kraftunderskudd kan dempe pristrykket gjennom import, skriver innsenderen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet.
STRØM DIT DET TRENGS: Det er bra for husholdningenes gjennomsnittspris at vi kan dele: Land som til enhver tid har størst kraftunderskudd kan dempe pristrykket gjennom import, skriver innsenderen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Rasmus Hansson
Rasmus Hansson Vis mer

Det skal ikke gå an at minstepensjonister og studenter i verdens rikeste land må fryse seg gjennom vinteren. Men å stanse utenlandskabler er feil medisin mot høye strømpriser.

Partiet Rødt vil utsette åpningen av en ny kraftkabel til Storbritannia, av frykt for stivere strømpriser på kort sikt. Men å si nei til kraftutveksling blir som å pisse i buksa for å holde varmen. Et felles og solidarisk energisamarbeid vil bidra til å forebygge voldsomme svingninger i strømprisen for norske og europeiske studenter, familier og pensjonister, når vi sammen skal løse en eskalerende klimakrise.

Seinest i vinter kunne norske strømpriser senkes fordi vi nøt godt av kraftimport mens våre magasiner var slunkne. Men akkurat nå har vi stått i en ekstraordinær situasjon med høye strømpriser over store deler av kontinentet samtidig.

Løsningen er ikke å koble oss av et samarbeid som på sikt vil dempe voldsomme prissvingninger. Men vi trenger åpenbart tiltak som kan hjelpe de som frykter vinterkulda her og nå. Et sted å begynne er Husbankens bostøtteordning: Kvalifiserer du til denne, bør du også få dekket deler av strømregningen.

For mange boligeiere vil høyere strømpriser gjøre det mer attraktivt å spare på strømmen. Det er bra, når klimakrisen krever at Norge og Europa reduserer sitt totale energiforbruk. Men strømsparing er lettere sagt enn gjort, når du ikke eier den dårlig isolerte leiligheten du bor i. I dag er det altfor enkelt for utleiere å la leietakerne ta støyten. Derfor er det viktig å få på plass ordninger som gir utleiere insentiver for å energieffektivisere. Dette kan slanke strømregningen for mange med dårlig råd.

Samtidig må vi ikke glemme problemets kjerne, at noen mennesker i Norge sitter igjen med så lite, at de må spare på strømmen ved å skru av ovnen, spise kald mat og gå med ytterklær i stua. Det holder ikke, og velgerne har gitt sin beskjed: Sosiale forskjeller var blant de viktigste sakene ved valget. MDG vil bekjempe disse forskjellene, etter åtte år med økende forskjeller. Men de store grepene for å oppnå dette, skjer over skatteseddelen og i velferdspolitikken, ikke ved å kutte klimatiltak.

Det kan også være greit å huske på hvorfor norske kraftmagasiner nå er tomme: Det skyldes ikke at byråkrater i Brussel eller ACERs kontor i Slovenia har sugd kraften ut av Norge. Det skyldes lite nedbør, og at norske kraftselskaper har tømt magasinene i norske fjell for å selge norsk strøm mens den er dyr.

Eierne som tjener penger på dét, er stort sett deg og meg: Norske kommuner og den norske stat, som tjener milliarder på kraftsalg, og bruker pengene til barnehager, sykehjem, svømmebasseng og andre ting som nordmenn liker.

De store energipolitiske problemstillingene løses ikke med kraftnasjonalisme, en gammeldags idé om at Norge skal være sin egen selvforsynte kraft-øy. Vi står i en klimakrise, som krever solidaritet og helt konkret samarbeid på tvers av landegrenser.

Vi har ikke nubbesjans til å nå klimamålene hvis hvert land skal være permanent selvforsynt med energi. Når all fossil energibruk fases ut og all energiproduksjon blir fornybar, blir den også mer variabel. Tidvis er det vindstille her, eller tomme magasiner der, mens det blåser og sola skinner andre steder.

Derfor er det bra for klimaet at land med mye fornybar energiproduksjon kan hjelpe land med fossil energiforsyning til omstilling. Det er bra for naturen at ikke alle bygger ut sitt eget kraftsystem etter det maksimale nasjonale behovet. Det er bra for husholdningenes gjennomsnittspris at vi kan dele: Land som til enhver tid har størst kraftunderskudd kan dempe pristrykket gjennom import.

Ønsker vi virkelig å begrense den muligheten til neste gang det er tørke her på berget, men blåser friskt i Skottland? Eller tenker Rødt at det vil være aktuelt å koble seg på igjen så snart britene har tilstrekkelig billig strøm? Det likner lite på solidaritet i praksis. En underspiller dessuten alle de andre faktorene som vil påvirke den norske strømprisen i takt med at stadig mer av samfunnet skal elektrifiseres, slik også Rødt går inn for.

ACER: Da Stortinget til slutt fikk flertall for Acer, var det med et dypt splittet Arbeiderparti. Her forklarer Lars Thue hva Acer handler om og hvorfor det skaper slik splid. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

MDG går inn for en offensiv energipolitikk, hvor rettferdighet og solidaritet skal ligge i bunn. Med et vellykket europeisk energisamarbeid og en mer ambisiøs klimapolitikk, kan vi ta totalforbruket ned, bevare mer natur og gjøre regningen for folk flest mindre. Da må nordmenn med god råd få flere insentiver til å spare på strømmen, og investere i privat strømproduksjon gjennom solceller.

Her vil MDG gjøre et ordentlig løft. Samtidig må vi føre en mer omfordelende politikk, og sikre ordninger som kan skjerme de med dårligst råd når prisstoppene kommer.

Veien til et slikt energipolitisk kinderegg går ikke via kraftnasjonalisme. Da risikerer vi å sitte med skjegget i postkassa når våre egne magasiner er tomme. Dessuten melder vi oss ut av den felles europeiske energidugnaden. En proteksjonistisk energipolitikk vil tjene både strømkunden og klima svært dårlig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer