DEBATT

Norsk koronamonitor

Fem hundre dager med pandemi

Norsk koronamonitor fra Opinion har løpende under pandemien spurt befolkningen om deres holdninger, erfaringer og adferd. Her er noen hovedfunn.

REKORDHØYT ANTALL: Norge åpner opp og vi vaksineres i rekordhøyt antall, men den registrerte smitten er høyere nå enn den var på samme tid i fjor og Delta-varianten dominerer, skriver artikkelforfatteren. Foto: Danny Lawson / Pa Photos
REKORDHØYT ANTALL: Norge åpner opp og vi vaksineres i rekordhøyt antall, men den registrerte smitten er høyere nå enn den var på samme tid i fjor og Delta-varianten dominerer, skriver artikkelforfatteren. Foto: Danny Lawson / Pa Photos Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Nora Clausen
Nora Clausen Vis mer

Nå har vi stått i pandemien i hele 500 dager. Norge åpner opp og vi vaksineres i rekordhøyt antall, men den registrerte smitten er høyere nå enn den var på samme tid i fjor og Delta-varianten dominerer. Folk flest har nok sett det komme.

RØRENDE: Disse bildene viser øyeblikket en mor, datter og barnebarn omsider gjenforenes etter 18 måneder adskilt på grunn av corona. Video: Marius Vervik. Musikk: Epidemic sound. Vis mer

Norsk koronamonitor fra Opinion har løpende under pandemien spurt befolkningen om deres holdninger, erfaringer og adferd. 125.000 nordmenn er spurt så langt og over 300 spørsmål og indikatorer er brukt. Her er noen hovedfunn:

· Tillit til myndighetene: Gjennom hele pandemien har nordmenn hatt høy tillit til myndighetene. Det gjelder fortsatt. Helt i starten av pandemien var tilliten «uforbeholden», men tilliten svekkes noe over tid og spesielt når folk flest er usikre på om myndighetene har kontroll og på om åpningstempoet er riktig. Nå i juli er flertallet enig i åpningstempoet, men flere synes det går for fort (33 prosent) fremfor for sakte (12 prosent).

· Tiltakstrøtthet: Det snakkes ofte om økt «tiltakstrøtthet», men er det noe som faktisk stemmer? Tvilsomt. Selv om vi alle selvsagt er lei av pandemien og ønsker oss en hverdag uten korona, betyr ikke det at nordmenn er negative til tiltakene eller ikke ser behovet for dem. I gjennomsnitt under pandemien sier to av tre nordmenn (67 prosent) at de er uenig i at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. I juli er tallet 65 prosent.

· Millioner av pandemieksperter: Folk flest har nok ofte heller vært strengere enn myndighetene og gjerne ofte også ligget i forkant. Vi har fått over 5 millioner pandemieksperter under pandemien, hvor befolkningen konsumerer koronanyheter og innhenter fakta, diskuterer pandemien privat, samt observerer egen og andres adferd.

· Nei til åpne grenser: Nordmenn stod på ingen måte på barrikadene for å åpne grensene da myndighetene nettopp gjorde det i fjor sommer, men folk er litt mer positive i år. Ni av ti nordmenn (93 prosent) mente også allerede i oktober at det burde innføres obligatorisk testing på grensen – noe myndighetene gjorde først lenge etterpå.

· Munnbind: Munnbind ble et vanlig «antrekk» i Norge og kom mer i bruk på grunn av folks egen adferd enn nasjonale råd. Allerede før sommeren i fjor var en av tre nordmenn (33 prosent) positive til å bruke munnbind. På dette tidspunktet anbefalte ikke helsemyndighetene munnbind, snarere advarte de mot falsk trygghet og feilbruk. Folks villighet til å bruke munnbind har deretter økt, og toppet seg i april i år hvor 80 prosent var positive. I åpningsfasen har andelen som er positive falt til omtrent to av tre nordmenn. Skulle smittesituasjonen forverres, vil munnbindbruken trolig øke igjen.

· Økonomi: Aldri på 500 dager med pandemi, har optimismen for norsk økonomi stått sterkere enn nå. Men mer enn hver femte nordmann er likevel i juli bekymret for egen økonomi. Pandemien har også rammet innvandrere hardere.

· Tyngst: Nordmenn slet mest under pandemien i perioden fra februar til mai i år. Mange hadde nok trodd at nye nedstengninger kunne unngås etter ett år med pandemi.

· De yngre: Totalt gjennom pandemien, er det de unge som i størst grad sier at livssituasjonen under pandemien er psykisk belastende. Det er de som i størst grad er ensomme og har samtidig mistet de viktigste årene i livet. Samtidig er det de unge som i minst grad mener at myndighetenes retningslinjer er for strenge.

· Smitten fremover: Juli ligger an til å bli et trendskifte, hvor nordmenn på ny forventer økning i smitten fremover. Så langt i juli tror i overkant av fire av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (43 prosent). Færre tror på reduksjon (29 prosent), mens resten tror antallet forblir uendret. Men folk er mindre redd nå for å at en selv eller at noen i familien smittet, noe som trolig skyldes vaksinering. Samtidig har stadig flere tillit til vaksinetempoet i Norge.

· Pandemiens varighet: Kun en av fem nordmenn tror at pandemien i Norge er over i løpet av det nærmeste halvåret. Andelen som tror at det tar lengre tid øker. Nordmenns vurdering av pandemiens varighet, er faktisk ganske identisk nå i juli med gjennomsnittet for alle målinger gjort under hele pandemien. Vaksine er en ting, men muterte virusvarianter og lav vaksinegrad i verden, er noe annet.

Tillit har vært ansett som en viktig suksessfaktor i pandemien. Kanskje har tilliten blitt høyere nettopp fordi politikere, media og samfunnsdebatten har hatt mulighet til å bedre forstå befolkningens syn på pandemien, og langt på vei også forholdt seg til den?

Å drive selvskryt av Norsk koronamonitor fra Opinion er dumt, og heller ikke noe som er passende i en pandemi som langt ifra er over i verden. Likevel representerer koronamonitoren et viktig læringspunkt som bør adresseres.

I tradisjonell lineær kommunikasjonstenkning handler det om at myndighetene er avsender av informasjon og befolkningen er «passiv» mottaker. Dette preget myndighetenes opprinnelige strategier. Det å innhente data i befolkningen og formidle dem i samtid, har ikke minst demonstrert at folket – uttrykt som et representativt gjennomsnitt av befolkningen – har en unik evne til å forstå pandemiens faktiske forløp.

Myndigheter både nasjonalt og kommunalt har i løpet av pandemien i stor grad tilpasset kommunikasjonen basert på løpende kunnskap om befolkningens vurderinger og adferd. Det skaper tillit. Tillit gir resultater.

Befolkningsundersøkelser har gitt folket en stemme i pandemihåndteringen, hvor myndigheter, eksperter, media og interesseorganisasjoner ellers ville satt dagsorden på godt og vondt.

Norsk koronamonitor ble igangsatt som et samfunnsansvarlig prosjekt av Opinion, da vi i mars i fjor sa til oss selv «vi må alle stille opp, hva kan vi gjøre?». Dette er ikke et typisk prosjekt fra vår bransje og meningen var heller ikke at koronamonitoren skulle vedvare, men pandemien ville det annerledes. Takk til alle som stiller opp!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer