Både selve pandemien, og tiltakene for å unngå de verste konsekvensene av den, koster enormt. Mye står på spill. Noen kan i en slik situasjon oppfatte sannheten som truende eller ubeleilig. Likevel må kunnskapsformidling alltid basere seg på den best tilgjengelige, oppdaterte kunnskap. Skal vi komme best mulig ut av en vanskelig situasjon, må vi vite hva vi har å forholde oss til.
I forbindelse med bivirkningene av AstraZeneca-vaksinen har norske helsemyndigheter, med Legemiddelverket i spissen, utmerket seg med åpenhet overfor publikum. Det inngir fortjent tillit når folk får forståelse av at man blir møtt med ærlighet, og dermed også respekt, i en så vanskelig sak.
Samme åpenhet må kunne forventes fra ledelsen ved FHI innenfor temaene luftsmitte og smitte blant barn.
1. Luftsmitte:
Luftsmitte, eller smitte via aerosoler, forekommer når smittekilden - i dette tilfellet viruset - ikke bare fraktes gjennom luften i større dråper som dannes når den smittede hoster, nyser eller roper, men også i mye mindre partikler, kalt aerosoler. Nyere forskning viser at disse partiklene størrelsesmessig strekker seg over et helt spektrum, og man har delvis gått bort fra det historisk veldig klare skillet mellom dråpesmitte og luftsmitte.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger