DEBATT

Luft- og barnesmitte

FHI må oppdatere sine råd

Det haster å oppdatere smittevernrådene og å spre ny kunnskap til befolkningen.

HASTER: Tydelig formidling av oppdatert kunnskap er essensielt, og det haster dersom vi skal klare å kontrollere pandemien, skriver Gunhild Alvik Nyborg. Foto: Marit Nyborg
HASTER: Tydelig formidling av oppdatert kunnskap er essensielt, og det haster dersom vi skal klare å kontrollere pandemien, skriver Gunhild Alvik Nyborg. Foto: Marit Nyborg Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Både selve pandemien, og tiltakene for å unngå de verste konsekvensene av den, koster enormt. Mye står på spill. Noen kan i en slik situasjon oppfatte sannheten som truende eller ubeleilig. Likevel må kunnskapsformidling alltid basere seg på den best tilgjengelige, oppdaterte kunnskap. Skal vi komme best mulig ut av en vanskelig situasjon, må vi vite hva vi har å forholde oss til.

I forbindelse med bivirkningene av AstraZeneca-vaksinen har norske helsemyndigheter, med Legemiddelverket i spissen, utmerket seg med åpenhet overfor publikum. Det inngir fortjent tillit når folk får forståelse av at man blir møtt med ærlighet, og dermed også respekt, i en så vanskelig sak.

Samme åpenhet må kunne forventes fra ledelsen ved FHI innenfor temaene luftsmitte og smitte blant barn.

- HEKSEJAKT: Lege og forsker Gunnhild Alvik Nyborg gikk hardt ut på Debatten den 17. mars 2020. Hun står fortsatt inne for virkemidlene hun brukte da. Video: Dagbladet TV. Programleder: Marte Nyløkken Helseth Vis mer

1. Luftsmitte:

Luftsmitte, eller smitte via aerosoler, forekommer når smittekilden - i dette tilfellet viruset - ikke bare fraktes gjennom luften i større dråper som dannes når den smittede hoster, nyser eller roper, men også i mye mindre partikler, kalt aerosoler. Nyere forskning viser at disse partiklene størrelsesmessig strekker seg over et helt spektrum, og man har delvis gått bort fra det historisk veldig klare skillet mellom dråpesmitte og luftsmitte.

Det er likevel av betydning om et virus for det meste smitter via dråper eller aerosoler, fordi såkalt luftsmitte krever andre tiltak enn dråpesmitte. FHI har siden pandemiens begynnelse understreket at SARS-CoV-2 for det meste smitter via dråper. På deres hjemmesider står fortsatt:

«Luftsmitte: For covid-19 er luftsmitte vurdert å være mindre viktig. … I enkelte situasjoner er det likevel mulig at luftsmitte kan skje. … Det er ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en sentral smittemåte for SARS-CoV-2, og smittevernråd i helsetjenesten er som ved dråpe- og kontaktsmitte.»

Dette er ikke i tråd med gjeldende konsensus i det vitenskapelige miljøet, der stadig mer kunnskap er kommet til gjennom det siste året. Med inntoget fra den engelske varianten er dette nå en kritisk mangel, fordi det muterte viruset binder seg raskere til vertens celler, og det skal mindre mengde virus til før man blir smittet. Da får innslag av luftsmitte større betydning enn før. Men her i Norge er vi ikke forberedt. Folk er ikke informert.

Jeg vil derfor her komme med en kronologisk oversikt over noen studier fra det siste året som har fungert som milepæler i forståelsen av hvordan koronaviruset kan smitte gjennom luften.

Forskning på luftsmitte: Alt tidlig i mars 2020 forelå mindre epidemiologiske studier som pekte mot luftsmitte. Det at smitten spredte seg så raskt, med basal reproduksjonsrate (R0) så høy som 2–3 eller mer, som vi så her i Norge i mars i fjor, bidro til mistanken. Snart kom flere studier.

17. mars 2020 publiserte New England Journal of Medicine (NEJM) en laboratoriestudie som viste at viruset kunne holde seg svevende i luften i inntil tre timer i lukkede rom uten ventilasjon. Denne sendte jeg per mail til FHI 2. april, i bekymring over at man ikke syntes å ta hensyn til den i sine uttalelser.

26. mars kom en studie fra USA der forskerne undersøkte luften i rommene til 11 innlagte covid-pasienter. De fant virus i over 60 prosent av prøvene tatt både inne på rommet til pasientene og i luften i gangen utenfor.

27. april publiserte Nature en studie der man fant virus i luften på offentlige toalett, i områder innendørs der mange samlet seg, og i sykehusgarderober.

Deretter kom en laboratoriestudie der man brukte en slags trommel for å motvirke tyngdekraften. Under slike forhold fant man at viruset holdt seg svevende i inntil 16 timer. Når man så undersøkte viruset i elektronmikroskop etterpå, fant man at viruset ikke hadde endret form i løpet av alle disse timene. Det tok man som et tegn på at viruset fortsatt var i stand til å dele seg – men uten at det var sikkert bevist.

Jeg skrev sammen studiene og sendte en ny mail til FHI.

I juli fulgte en studie som påviste virus i luften inne i pasientrom i prøver tatt 4 meter unna pasientene.

I juli skrev også over 200 forskere under på et opprop der man ba WHO om å revidere sine veiledere og anerkjenne luftsmitte som smittevei for koronaviruset.

4. august publiserte forskere ved University of Florida en studie der man påviste store mengder virus fra luften inne på pasientenes rom, tatt fra 2 til 4,8 meter unna pasientene, som lå i ro uten å hoste. Så sekvenserte man genomet til viruset og fant at viruset i prøvene var identiske med prøven tatt fra pasientene. Etterpå klarte de å få viruset til å dele seg i celler i en skål i laboratoriet. Da var det bortimot bevist at viruset kan smitte fra luften.

Denne sendte jeg også til FHI. Da det fortsatt ikke hendte noe, forsto jeg at det ikke handlet om mangel på kunnskap, men hva man valgte å vektlegge og formidle videre.

I november publiserte svenske forskere en artikkel i Nature, der man fant at viruset kan transporteres langt gjennom luften: man fant virus i prøver fra HEPA-filtre i ventilasjonsanlegget i 8. etasje ved Uppsala universitetssykehus. Ved sekvensering fant man at viruset stammet fra covid-posten i 3. etasje.

Men man klarte ikke å få virus høstet langt unna til å dele seg i celler i laboratoriet, så det er ikke sikkert at virus som var transportert så langt var smittsomt.

Nå er forskningen kommet et steg videre. Man forsøker ikke lenger å undersøke om viruset er luftbåren, men hvordan. I februar 2021 publiserte Lancet en studie der man fant at det var mengden virus i slimhinnene til den smittede som avgjorde hvor smittefarlig vedkommende var, ikke om vedkommende hostet eller ikke. Interessant her var at andelen smittede med mye virus i luftveiene var på 20 prosent, som samsvarer med andelen superspredere. Det er derfor mulig at superspredere ikke oppfører seg annerledes enn andre: De puster kanskje bare ut mer virus. Men man vet ikke ennå hvorfor noen har mer virus i slimhinnene enn andre.

Samtidig publiserte Nature en lederartikkel der man ber om at WHO og noen lands folkehelseinstitutt, som fortsatt nekter å anerkjenne viktigheten av luftsmitte, følger internasjonal forskning. Men det har ennå verken FHI eller FHM gjort. Hva dette kan skyldes er vanskelig å forstå.

Her i Norge kommer nå stadig flere historier der smittespredning via aerosoler er sannsynlig smittemåte, men der denne manglende kunnskapen gjør at folk i stedet peker mot overflatesmitte som forklaring. Det kan fortsatt være riktig i enkelte tilfeller, men i dag mener man at overflatesmitte er et mindre problem enn man først trodde, og at selv om håndhygiene fortsatt er svært viktig, er det kanskje ikke meningsfullt å ha så stort fokus på å desinfisere overflater. Vi må ta høyde for at det ikke er helt klart hvordan de nye variantene oppfører seg i dette.

Med inntoget av disse variantene ser vi at mangelen på riktig informasjon om smittemåter får store konsekvenser, med stadig flere historier om eksplosiv smittespredning i lokalsamfunn. Det haster derfor å nå ut med god og grundig opplysning om denne smitteveien, slik at folk kan ta mest mulig hensiktsmessige forholdsregler.

2. Smitte blant barn og unge:

Flere studier, og tall fra flere land, peker mot at undervisningssituasjonen i skolene er en aktivitet som i seg selv medfører en relativt lav smitterisiko, så lenge smitten er lav, og man har gode smitteverntiltak.

Men hva er gode smitteverntiltak? WHO har lenge anbefalt munnbind til barn over 12 år, mens i USA brukes munnbind helt ned til tre års alder der skolene er åpne. De fleste offentlige skoler i USA og skolene i mange andre land har imidlertid vært stengt gjennom store deler av pandemien.

Norge og Sverige er to av svært få land der skolene har vært åpne, og der man fortsatt ikke har anbefalt munnbind i skolene. På gult nivå har barn og voksne i skolene mange kontakter i løpet av en dag. Gult nivå vil derfor trolig ikke beskytte mot smitte i særlig grad, spesielt ikke ved mer smittsomme varianter. Siden man i Norge heller ikke fokuserer på ventilasjon og luftsmitte, vil rask smittespredning kunne være resultatet. Dette er ekstra problematisk siden de nye variantene ikke bare smitter lettere, men er vist å gi mer alvorlige symptomer, også hos barn og unge voksne.

Et annet spørsmål er om forskningen og rapportene man baserer rådene på, er nøytralt utformet. I denne tiden er ikke all informasjon utarbeidet for å spre objektiv vitenskap og kunnskap. Sterke interesser har over tid arbeidet for å holde skolene åpne, og dessverre har man sett eksempler på skadelig påvirkning.

«Vi vil at de skal bli smittet», skrev rådgiver Paul Alexander i fjor, i en mail til sju andre ledere i Trump-administrasjonen. Trump vektla ikke vitenskapen og presset på for å åpne skolene mens pandemien herjet. Arven etter denne perioden henger i. Nylig ba 10.000 fagfolk i USA amerikanske Center for Disease Control, CDC, om å oppdatere sine retningslinjer på luftsmitte så de følger vitenskapen.

Og det ser nå ut å bli fulgt opp. I en gjennomgang av publiserte anbefalinger ble nylig tre rapporter fjernet fra nettsidene av CDC, som ledd i en intern revisjon. Rapportene bygget ikke på vitenskapelig evidens og var ikke skrevet at CDC-folk, men av folk i Trump-administrasjonen. Et av disse dokumentene understreket nettopp fordelene ved åpne skoler, og nedvurderte risikoen.

Det har også vært diskusjoner i vitenskapelige miljø rundt objektiviteten ved noe av den fagfellevurderte forskningen på smitte hos barn og i skoler. Dette er et vanskelig felt, og forskningen har vært preget av omfattende metodologiske svakheter, i så stor grad at man fra Harvard nå har publisert en egen studie som behandler disse metodeutfordringene.

Et vanlig problem er at barn overses i rollen som «indekstilfelle», det vil si den som introduserer smitten i et nytt miljø. Man har funnet at i 60 prosent av tilfellene der et barn brakte smitten inn i et miljø, ble det ikke oppdaget at barnet var indekstilfelle. I hovedparten av tilfellene der barnet smittet en voksen, ble den voksne, som oftere får symptomer, registrert som indekstilfellet. Dette har medført at barns rolle i smittespredningen har blitt undervurdert i mye av den forskningen som er publisert.

Nettopp asymptomatisk infeksjon gjør at smitte hos barn ofte går uoppdaget. I en barnehage i Tyskland, der man gjorde smittesporing etter at en ansatt ble syk, oppdaget man at alle de 17 barna på avdelingen var smittet. Og en studie fra Mississippi fant at mens serologiske tester av barn under 18 år tydet på at hele 16,3 prosent kan ha vært smittet på befolkningsnivå, var bare ca. 1,3 prosent av barna registrert som smittet til da.

For å gjøre det hele enda vanskeligere er en svensk barnelege og forsker, og en av underskriverne av Great Barrington Declaration, nå funnet å ha underslått observasjoner av økt dødelighet blant barn i Sverige i 2020, i en studie publisert i NEJM. Forskeren sendte en mail til Anders Tegnell mens han arbeidet med stoffet, hvor han uttrykker at han ikke ønsket å tolke den økte barnedødeligheten som covid-relatert. Den samme forskeren har tidligere publisert en studie som viser at smitte i skoler ikke er et stort problem, en studie som har vært mye sitert og brukt i beslutningsgrunnlaget til både FHM, ECDC og FHI. Også for denne studien har andre hatt innsigelser mot datagrunnlaget.

Men er dette hele historien? En studie publisert i JAMA fra før de nye variantene dukket opp, peker mot at når smittenivået stiger, kan smitte i skolene bidra til det som kan bli en eksplosiv utvikling.

Andre har beregnet at R faller over tid når skolestengning innføres, sammen med andre tiltak. Det bildet man har sett i praksis i mange land er at smitten faller raskt når skoler og barnehager stenger. Det så vi her i Norge i fjor vår, og i Sverige i skoleferien i fjor sommer. Nylig så man at smitten falt i løpet av bare få dager etter at skolene stengte i Tsjekkia, som har vært overveldet av en ekstrem smittebølge. Vi har også lang erfaring her hjemme med at strenge tiltak med åpne skoler ikke gir god kontroll.

Her hjemme har FHI over tid vært svært bestemt i å understreke de negative effektene av skolestengning, spesielt for sårbare barn, senest når Oslos byråd stengte skolene før helgen. Ulike fagfolk har uttalt seg om det samme, men uten at man samtidig beskriver hva alternativet er. I verden i dag finnes ikke valget å åpne opp uten fare, verken for disse eller andre barn. En rapport har funnet at anslagsvis 4200 barn i New York State mistet en forelder eller foresatt under den første smittebølgen i fjor vår. Man advarte om at konsekvensene ville være svært alvorlige og langvarige for de berørte. Rapporten anslo 23 prosent risiko for at de berørte barna ville havne i fosterhjem eller bli oppdratt av en slektning, og 50 prosent risiko for at de ville bli rammet av fattigdom, og å utvikle dårligere psykisk og fysisk helse.

En ukontrollert pandemi er en svær trussel, og uten godt smittevern for både barn og voksne kan man risikere at gruppen sårbare barn vokser seg større enn den var før pandemien. Disse barna kan være traumatisert for resten av livet. Denne siden av saken må ikke glemmes når man diskuterer kostnaden ved tiltakene.

Norge har for første gang under pandemien nå høyere smittetall enn både USA og Storbritannia. Dersom vi skal få bukt med smitten, bør smittevernveilederne snarest oppdateres så de reflekterer internasjonale forskningsresultater, og befolkningen må få grundig informasjon basert på dette.

I konflikten mellom FHIs samtidige roller som både kunnskapsleverandør og rådgiver, framstår rådgiver-rollen som den seirende under denne pandemien. Samtidig som befolkningen og politikerne forventer at råd fra FHI til enhver tid er fundert i tilgjengelig vitenskapelig evidens, har rådene under pandemien framstått som farget av politiske føringer innad i organisasjonen. Dette har bidratt til forvirring.

Tydelig formidling av oppdatert kunnskap er essensielt, og det haster dersom vi skal klare å kontrollere pandemien.

Nyborg om luftsmitte og beskyttelse:

Den største risikoen for å bli smittet er fortsatt dersom du oppholder deg nærme en som er smittet. For koronaviruset smitter også gjennom dråper, og jo nærmere du er, jo mer puster du inn av både dråper og aerosoler. Og dråper kan inneholde mye flere viruspartikler enn aerosoler. Så avstand er fortsatt svært viktig.

Men du er ikke trygg selv om den du er sammen med ikke hoster, nyser, roper eller synger, selv om disse aktivitetene øker smitterisikoen betraktelig, fordi viruset også kan spres gjennom pusten og sveve i luften lenge. Jo dårligere ventilasjon, og jo lenger man er i samme rom som en smittet, jo større risiko. Utendørs er risikoen fortsatt liten, fordi virus spres så raskt med vinden.

Med de nye variantene er munnbind viktigere enn før. Vanlige kirurgiske munnbind er ikke alltid tilstrekkelig, I hvert fall ikke om man oppholder seg over noe tid sammen med en smittet. Derfor er nå FFP2/N95 masker, som skal fange opp minst 95 prosent av partiklene i luften, obligatorisk på offentlige steder i flere europeiske land. I USA har man også anbefalt doble munnbind, der man kombinerer kirurgisk munnbind med et munnbind av tøy, som slutter tettere inntil kinn og hake. Poenget er å bedre filtreringsevnen og hindre lekkasje av luft på sidene av masken.

Med gode masker, god ventilasjon og fortsatt holde avstand vil man være bedre rustet til å møte situasjoner med luftsmitte.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer